Det er blant munkene vi finner de fremste ekspertene innen språkene dzongkha og tibetansk, innen astrologi og innen kunstformer knyttet til buddhismen. Noen munker sammenlikner det å være munk med livet som politimann eller militær; det er en mulighet til å gjøre noe for landet sitt. For mange munker er et liv i kloster frihet. Selv om det er mange regler å følge, slipper man også mange av bekymringene folk ellers har. Man vet hvilke rammer man må leve innenfor.
Foreldre ser klosteret som en mulighet til å gi barna en god utdannelse. Noen barn sendes i kloster allerede som 5-6 åringer. Munkeløftene avlegges først etter at man er fylt 20 år, så barna er ikke bundet til et liv som munk for alltid. Det er mulig å fortsette å bo i klosteret som voksen uten å avlegge munkeløftet. De må likevel følge en del av reglene i klosteret, som den strenge døgnrytmen. De får heller ikke lov til å ha kjæreste. Det er en fordel å ha et familiemedlem som er munk eller i hvert fall å kjenne en munk. Under mange religiøse handlinger må det nemlig være en munk til stede.
De unge munkene får ferie en gang i året, under nyttårsfeiringen. Da reiser de ofte hjem til familien og feirer sammen med den. Munkene har også en fridag i uken, og bor familien i nærheten av klosteret kan de dra på besøk denne dagen. Som ung munk er det vanlig å savne foreldrene sine, spesielt om natten. Trøsten er at det er mange som har det på samme måte. Det vokser fram et godt samhold og gode vennskap mellom munkene.