Tradisjoner tar vare på fellesskapet!

Tradisjoner dreier seg ofte om å gjøre ting sammen. De forteller oss hvem det er og hvem det ikke er som skal gjøre ting sammen.

Tradisjoner tar vare på de som er innenfor. Men kan også ha åpne dører for de som vil komme innenfor.

Tradisjonens fellesskap krever heller at du aksepterer enn presterer i konkurranse med andre.

Slik kan tradisjonsfellesskap virke trygge, men kan begrense uavhengige valg.

Tradisjoner kan være noe du stikker innom. De kan være livets gode krydder. De kan være en livsform som fyller deg nesten helt. De kan føles som en tvangsform. De kan bli en dødsform.

Du kan føle deg som del av én tradisjon, mange tradisjoner, ingen tradisjoner. Uansett vil moralsk, etisk atferd alltid være basert på tradisjoner, altså konvensjoner om riktig og galt.

Det er imidlertid ikke lenger gitt at dine nærmeste baserer seg på samme tradisjoner som deg.

Tar tradisjoner vare på fellesskapet?

Gjestfrihet er uttrykk for det beste i alle verdens tradisjoner

Gjestfrihet er å gi av sitt gode hjerte, uten å vente noe tilbake. Gjesten er viktigere enn deg selv og du skal dele av det lille du har. Den som gir uten å tenke på egen fordel får tusenfold tilbake!

Eventyrenes Espen Askeladd delte av det lille han hadde og var heller ikke redd for å ta imot. Og fordi han gjorde det uten baktanker, vant han prinsessen og det halve kongeriket.

Men gjestfrihet kan være et intrikat samspill av sjenerøsitet og beskjedenhet.

Gjestfrihet som ikke møtes med takk, sårer verten. De som tar i mot, tenker derfor mye på å gjøre gjengjeld - uansett hvor lite egennyttig gjestfriheten er. Gjestfriheten bør ikke bli så overdådig at det bringer gjesten i forlegenhet. For når gjesten ikke kan yte tilbake, kan han føle seg fattig og ydmyket.

Og selv om det er uhøflig å ikke ta imot, kan det være uhøflig å ta imot med en gang! Er du beskjeden og nøler, viser du at du at du har omtanke for den som gir og at du ikke tar gjestfrihet som en selvfølge.

Så både å gi og å ta imot på den riktige måten er å vise respekt - fra menneske til menneske.

Noen ganger kan reglene om sjenerøsitet og beskjedenhet bli detaljerte og kompliserte. Særlig når samfunn forandrer seg, blir det fort til at gamle synes yngre er uhøflige og ubeskjedne, at folk fra landet kanskje synes byfolk er lite gjestfrie, og at folk fra en kultur fornærmer folk fra en annen kultur - uten å ønske det.

Hvordan er reglene for sjenerøsitet og beskjedenhet i din virkelighet?

Nøding

Har du opplevd å være på besøk og så spør de om du skal ha en kake og så sier du kanskje "nei takk" og så sier de etter en stund "er du helt sikker på at du ikke skal ha?" og etter enda en stund "å jo, ta nå et lite stykke!"?

Og til slutt tar du et stykke for ikke å være uhøflig. Da har du vært utsatt for nøding. I gamle dager på landet i Norge var nøding nesten et system.

Kanskje kom du på uventet besøk og ble ønsket velkommen inn, men du skulle sette deg nær døra. Det var frekt å buse helt inn. Så måtte de tilby deg noe å drikke eller spise. Noe annet ville være uhøflig. "Vil du ha en kopp kaffe?", sa de kanskje. Først måtte du si litt forsiktig nei takk, for ikke å virke grådig. Og ble du spurt ennå en gang "Er du sikker på at du ikke vil ha en kopp?", skulle du si at "å, dere skal ikke ha bryderi for min skyld!". Men hvis de sa at "Neida, jeg skulle ha en kopp selv, jeg!", så måtte du si "Er det helt sikkert det da?" og så sa de "Ja, vi skulle akkurat til å lage til oss selv" og da MåTTE du si "jaja, takk som byr da, det skulle smake riktig godt, det", ellers var du uhøflig.

Hvordan tenker du selv når du skal ha besøk eller gå på besøk?

En æressak

Jeg tror mora mi ville heller gått naken midt i gata enn at gjester skulle gå sultne fra vårt hjem. Det var en æressak.

Var de sultne når de dro, hadde hun brakt skam over sitt hjem. Derfor laget hun alltid for mye mat - sånn for sikkerhets skyld.

Kona mi er fra storbyen og hver gang vi skal ha besøk synes jeg hun lager for lite mat.

"Tenk om det ikke er nok! Så pinlig det vil være!" sier jeg og hun sier "Hold opp med å være så hysterisk!"

Jeg sørger alltid for at der er ekstra mat i bakhånd - sånn for sikkerhets skyld.

Den vanskelige gavebalansen

Å ta i mot gjestfrihet er som å ta i mot en gave. Å gi og ta i mot gaver er en glede som binder folk sammen i de fleste samfunn. Men det er ikke alle gaver som er like enkle å forholde seg til.

Får du noe fryktelig dyrt, kan det være pinlig hvis du ikke kan gi tilsvarende tilbake.

I enkelte samfunn kan det være en dødelig fornærmelse hvis du med vilje gir noe som er for fint for den som tar i mot. Da "vet" både den som tar i mot og andre at du er ute etter å ydmyke mottakeren.

Får du noe flott fra en du ikke kjenner eller liker så godt, kan du føle deg presset til å være vennligere tilbake enn du har lyst til, og får du en gullring fra en som liker deg langt bedre enn du liker ham eller henne...!!

Velbalansert gaveutveksling er uttrykk for gjensidig respekt.

Publisert 2. feb. 2021 08:56 - Sist endret 2. feb. 2021 08:58