Respekten for ytringsfriheten

 I "gamle dager" var de fleste ytringer respektfulle når du uttalte deg om noen som sto over deg selv.

Å si noe negativt om en viktig person var ikke noe du gjorde uten at du kunne beskytte deg. En offentlig fornærmelse kunne være en invitasjon til strid på liv og død.

Å ytre seg offentlig var stort sett et privilegium for de få og mektige.

Kanskje finner vi ytringsfrihetens pionerer blant tilhengerne av nye religioner som forsøkte å spre sin lære i den første tiden da de var få og maktesløse?

I så fall er det paradoksalt at religiøse autoriterer var og er de fremste motstanderne av ytringsfriheten slik den fremstår i dag.

Ytringsfrihet gir fri flyt av informasjon og meninger og er en forutsetning for et demokratisk samfunn. Ytringsfrihet er derfor beskyttet gjennom lovverket.

Men ytringsfriheten er ikke absolutt. Lovverket beskytter mot ærekrenkelser, rasistiske ytringer, ytringer som sprer hat og oppfordrer til ulovlige handlinger, og krenkelser av religiøse følelser.

Ytringsfriheten skal først og fremst beskytte retten til å være kritisk mot mektige personer og institusjoner.

Et dilemma er at kritikk mot religioner på den ene siden kan oppfattes som blasfemisk, men på den andre siden kan være legitime kritiske ytringer om den autoritet som organisert religion kan ha. 

Media er ytringsfrihetsredskapene våre. De er nå selv er blitt maktinstitusjoner som i veldig stor grad bestemmer hva "ytringsfrihetshverdagen" vår skal bestå av.

Ytringsfriheten skal like selvsagt brukes kritisk mot dem som mot andre maktinstitusjoner.

Ytringsfrihetens respekt

Publisert 2. feb. 2021 09:12