Temporær studentutstilling
5. mars–6. april 2026
Hvor kommer den fra?
En pilgrims tøffel, et lite sjøuhyre og en egyptisk statuett – hva har de til felles, og hvordan havnet de i en museumssamling i Norge? Museets etnografiske samlinger rommer rundt 60 000 gjenstander fra store deler av verden. Mange ble samlet inn i en annen tid, og med metoder som man i dag anser som problematiske. Kolonialisme og utdaterte holdninger, samt moderne etiske dilemma preger dagens etnografiske utstillinger og samlinger. Kulturhistorisk museum, som Historisk museum er en del av, har et særskilt ansvar for å forvalte dem etisk forsvarlig og å invitere til spørsmål om eierskap, tilgang og mulig tilbakeføring.
Hva sier den?
Hva kan en gjenstand fortelle om sin opphavskultur, og hva forteller gjenstanden om sin plass i museet? Er det øyet som ser som bestemmer hvordan man forstår en gjenstand, eller har gjenstandene allerede en iboende fortelling? Se hvordan de presenterte fortellingene om gjenstandene i utstillingen former ditt blikk på dem, og hvordan blikket ditt likeledes former gjenstandene.
Hva gjør vi med den?
Å gi tilbake gjenstander kan for mange virke som selve oppgjøret med fortiden som kolonister. Innsamlingshistorien til museet viser at ikke alt ble stjålet, og nåtiden viser at ikke alt kan gis tilbake. I utstillingen kan du utforske og reflektere over fremtidige muligheter for etnografiske samlinger.
Demonmasker som denne fra Sri Lanka ble brukt under rituelle danser for å kommunisere med de avdøde. Slike masker i Sri Lanka bærer ofte preg av at de har vært i kontinuerlig bruk, kontra maskene man finner i Europa som er bevart i opprinnelig tilstand.
Innsamlingsaktiviteten til fortidens samlere har laget grunnlag for et marked for forfalskninger. Denne figuren er en forfalskning av en såkalt ushabti som vanligvis blir funnet i egyptiske gravkamre.
Denne koppen fra Mali er laget av plast. Plast er et materiale som er hyppig resirkulert og gjenbrukt av lokale plastprodusenter i Mali og Senegal. Iblant har man vært kreativ i måten man har gjenbrukt bruksgjenstander, slik som å sy sammen en sprukket plastkopp.
Denne skyggedukken – wayang – fra Indonesia er intrikat dekorert på begge sider. Det var derimot kun menn som fikk se dukkens vakre farger under teateret, mens kvinner og barn bare fikk se dukkens skygge.
Om studentutstillingen
Utstillingen er laget av masterstudenter i Kulturhistorie, museologi og kulturarv ved Universitetet i Oslo.