Fra en runologisk synsvinkel begynner vikingtiden med overgangen til yngre runer tidlig på 700-tallet og varer til noe etter 1100, da det etter alt å dømme ble slutt på å reise minnesteiner.
Runer finnes også på smågjenstander fra vikingtiden. Vikingskipsgravene fra Oseberg og Gokstad inneholdt noen gjenstander med runer på.
Det er funnet omkring 400 norske mynter med runer fra årene 1065–1080. Runene er nesten alltid preget på baksiden av myntene og inneholder som oftest navnet på myntmesteren. Fem tekster går igjen. Den hyppigst forekommende er: ‘Gunnar eier dette stemplet’.
1. ‘...-ins sønn Skules sønn.’ / ‘ ... (ristet) disse (run)er da han for til ...’ Runesteinsfragment fra Klekken gård på Ringerike, Buskerud. Ca. 1050– 1125.
2. ‘Kyss meg!’ Bein av storfe fra Oslo. 1075-1100.
3. ‘Gunhild laget spinnehjulet.’ Spinnehjul fra Hoftuft gård i Valle, Aust-Agder. 1000-tallet?
4. a) ‘Tor(d)’/‘Turid’ og ‘Tora’; b) ‘Slode’. Hengesmykker av sølv fra Slemmedal gård i Grimstad, Aust-Agder. Ca. 900.
Foto: © KHM
5. Mynter fra Olav Kyrres tid. Gressli gård i Tydal, Sør-Trøndelag. 1065–1080:
a) ‘Lofrik [en engelskmann] eier dette stemplet.’
b) ‘Askel eier denne ‘penning’ [=stemplet].’
c) ‘Kong Olav [Kyrre].’
d) ‘Aslak.’
e) ‘Gunnar eier dette stemplet.
Alle myntfotoer: Eirik Irgens Johnsen © KHM