I middelalderen kom primstaver (kalenderstaver) i bruk. Flere primstaver bruker runer eller tegn utviklet fra runer. De sju første runene, f u þ o r k h, ble brukt til å angi ukedagene. Tradisjonen holdt seg også etter reformasjonen i 1536.
Snart etter reformasjonen ble de lærde interessert i runer og skrev om dem i sine bøker. Slik ble kunnskap om runer formidlet videre. Noen ‘tok opp runene’ igjen, men kjennskapet til runene kom fra bøker. Innskriftene var ikke lenger del av en levende tradisjon fra middelalderen.
I vår tid blir runer brukt i nye sammenhenger og på masseproduserte gjenstander, som glasstallerkenen her i monteren med motiver og runer fra Dynna-steinen. Den er formgitt i 2009 av Maud Gjeruldsen Bugge ved Hadeland Glassverk for ODIN forvaltning.
1. ‘Denne høyboden/låven er oppbygd 1637 av prosten veledle og velærverdige herr Zacharias Skancke, og nå av sognepresten veledle og velærverdige herr Hans Wille reparert og underbygd/fundamentert i dette år 1756. Oppsatt til påminnelse ved Høye Natted(al).’ Tavle fra Seljord prestegård i Telemark. Datert 1756.
2. ‘f u þ o r k h [gjentatt]’ (runer og pseudo-runer). Primstav fra ukjent sted. Datert 1739.
Foto: Eirik Irgens Johnsen © KHM
3. ‘Rollef Gunlecksen.’ Tine fra Håsom gård i Fyresdal, Telemark (i privateie). Datert 1690.
4. ‘Saga’ (eldre runer). Askebeger fra Arol keramikk i Halden. 1960-tallet?
5. ‘Odin’, ‘Frigg’, ‘Thor’, ‘Frøya’, ‘Idun’, ‘Fakse’ (blanding av runetyper). Serviettringer, fra ‘EH’, dvs. Eivind G. Hillestad, Tovdal/Åmli, Aust-Agder. 1968.
6. ‘(Gunvo)r gjorde bro, Trydriks datter, etter Astrid, (sin) datter.’ Tallerken med runer og motiver fra Dynna-steinen, Hadeland.
7. ‘Løk’ (magisk formel i eldre runer, feilstavet med -r for -R; forfalskning). Skår av klebersteinskar fra Brandval, Kongsvinger, Hedmark. Innlevert 1937.
Foto: Mårten Teigen © KHM