Utstilling
Åpnet 11. september 2026
En gang var Norge dekket av is. Da isen smeltet, kom øyer, strender, fjorder og daler til syne – og menneskene fulgte etter.
Folk i steinalderen var ganske like oss; de hadde samme fysiske forutsetninger, og de var intelligente. Men de brukte andre verktøy og hadde andre ideer om livet og verden.
Gjennom 300 steinalder-generasjoner og 8000 år endret natur, klima og landskap seg dramatisk. Nye planter og dyr kom til, og mennesker fant nye måter å skaffe mat, bo og organisere livene sine på.
En utstilling i tre liv
Utstillingen Generasjon steinalder er sentrert rundt tre hovedpersoner, Sol, Svane og Rav. Fortellingene deres bygger på arkeologiske funn fra steinalderen. Gjenstander funnet i myrer, på sjøbunn og i smeltende snøfonner gir innblikk i tro, ritualer og hverdagsliv. Her kan du følge hvordan kultur og samfunn utvikler seg fra nomadiske jegere og sankere til mer bofaste bønder.
Sol er navnet på Norges eldste kjente skjelett, fra ca. 7500 f.Kr. Hun ble funnet i Søgne i Agder i 1994. Hun var en kvinne som ble 35–40 år, og var ca. 155 cm høy. Hva forteller hennes DNA om hva hun spiste, hvordan hun så ut, og om hvordan mennesker innvandret til Norge etter istiden? Sols hodeskalle er stilt ut i utstillingen.
Du får i tillegg se et variert utvalg gjenstander og redskaper til fiske og jakt, vakre pilspisser, hakker og harpuner. Mange er så forseggjorte at de forteller om mennesker som ikke bare trengte et praktisk verktøy – men et vakkert et. Noen av gjenstandene kan berøres.
Sol er basert på Norges eldste skjelett, fra ca. 7500 f.Kr., funnet i Søgne i Agder. Fremstillingen av portrettene er basert på forskning på skjeletter fra steinalderen i Skandinavia. Les om hvordan vi lagde portrettet av Sol.
Foto: Calle Huth/Historisk museum
Rav kaller vi bonden og jegeren fra siste del av steinalderen. Fremstilling av Rav er basert på et gravfunn, datert omkring 2000 f.Kr, på Verket i Hurum. Les om hvordan vi lagde portrettet av Rav.
Foto: Calle Huth/Historisk museum
Svane er 10 år og lever midt i steinalderen i Norge. Hennes historie tar utgangspunkt i en steinalderboplass på Brunstad i Stokke, Vestfold. Fremstillingen av henne er basert på skjelettfunn fra samme periode i Skandinavia. Les hvordan vi lagde portrettet av Svane.
Foto: Calle Huth/Historisk museum
10-åringen Svane forteller om livet midt i steinalderen i Norge. Nå bygget folk seg boliger hvor de kunne bo lenge, eller vende tilbake til. De utforsket fjorder, skoger og dyretråkk, og utviklet stadig mer avanserte måter å jakte, fiske og sanke på.
Rav kaller vi bonden og jegeren fra siste del av steinalderen. Nå kom altså jordbruket også til Norge, men folk levde fortsatt i stor grad av jakt, sanking og fiske. Det skulle gå mange hundre år før jordbruk ble den viktigste måten å skaffe seg mat på.
Harpunspiss i bein. Harpuner ble brukt til å fange sel, hval og større fisk.
Funnet på Jortveit i Grimstad, Agder.
C25034a
Se større versjon.
Foto: Ellen C. Holte/Historisk museum, Universitetet i Oslo
Det er funnet harpuner sammen med bein fra spekkhoggere og makrellstørje på Sørlandet. Se større versjon.
Foto: Ellen C. Holte/Historisk museum, Universitetet i Oslo
Fiskekrok av bein.
Funnet i Grimstad, Agder.
C25081/a
Se større versjon.
Foto: Alexis Pantos/Historisk museum, Universitetet i Oslo
Å fiske er en viktig kilde til mat, både i steinalderen og i dag. Se større versjon.
Foto: Alexis Pantos/Historisk museum, Universitetet i Oslo
Denne gjenstanden har fått navnet Venus fra Svinesund og ligner underkroppen til en kvinne. Lenger sør i Europa er det funnet lignende gjenstander fra steinalderen, kanskje de skulle de sikre fruktbarhet?
Funnet ved Svinesund, Østfold fylke.
C53850/57
Se større versjon.
Foto: Alexis Pantos/Historisk museum, Universitetet i Oslo
Anheng i stein med dekor som ligner formen til en fisk.
Funnet på Brunstad i Stokke kommune, Vestfold.
C59135
Se større versjon.
Foto: Ellen C. Holte/Historisk museum, Universitetet i Oslo
Pil med styrefjær. Tenk at denne fortsatt er intakt i dag! Gjenstander som denne er funnet i smeltende isbreer. I isen har de ligget trygt, men når isen smelter må arkeologer jobbe så raskt de kan for å finne gjenstandene som dukker fram før de blir ødelagt.
Funnet i isfonnen Langfonne i Jotunheimen, Lom, Innlandet.
C65968/1
Se større versjon.
Foto: Alexis Pantos/Historisk museum, Universitetet i Oslo
Hvilken fugl kan ha gitt denne fjæren? Det har forskerne ikke funnet svaret på enda. Se større versjon.
Foto: Alexis Pantos/Historisk museum, Universitetet i Oslo
Opplev steinalderen på nært hold
Generasjon steinalder er laget for de nysgjerrige i alle aldre.
Barn og familier kan leve seg inn i Sol, Svane og Ravs historier og kjenne igjen elementer fra eget liv – som å miste noe verdifullt, være med på fisketur eller gå på tur i fjellet.
Voksne og spesielt interesserte vil finne rike detaljer om innvandring, teknologi, handel, og jordbrukets framvekst, og se hvordan forskningen stadig gir nye svar om forhistorien.
Gjennom hele utstillingen står menneskemøter, reiser og hverdagsliv i sentrum. Vi håper du går ut med en ny forståelse av steinalderen – ikke som en fjern, primitiv tid, men som en lang og mangfoldig epoke, formet av mennesker som ikke var så ulike oss selv.
Venus fra Svinesund – er hun en fruktbarhetsgudinne?
Denne lille gjenstanden på knappe 4 cm kan ha vært et fruktbarhetssymbol. Slik symboler blir kalt Venusfigurer, en fellesbetegnelse på små skulpturer av kvinnekropper fra steinalderens Europa.
Hvordan lagde vi portrettene av Sol, Svane og Rav
Menneskene i steinalderen hadde samme fysiske forutsetninger som oss. Vi har derfor portrettert dem med mennesker i dag. Arkeologene har tatt utgangspunkt i forskning på funn av skjeletter fra steinalderen i Skandinavia, og samarbeid med fotograf, sminkør og modell.
Om visning av levninger
Utstillingen viser bevarte levninger etter et menneske som har levd, og i forkant av utstillingen har museet gjort en grundig etisk vurdering som del av sitt ansvar for menneskelige levninger.
Å vise fram Sols hodeskalle er et viktig faglig grep i denne utstillingen, for å formidle at menneskene som levde i steinalderen var enkeltindivider med liv, relasjoner og erfaringer – mennesker som oss.
Levningene har ingen kjent religiøs eller etnisk tilknytning til nålevende grupper, og stammer fra et menneske som levde langt tilbake i tid. Lyssetting og monter er utformet slik at knoklene ikke tar skade.
Museet bruker ikke fotografier av hodeskallen i markedsføringen av utstillingen.
Utstillingskreditering
Utstillingens prosjektgruppe består av ansatte ved museet og samarbeidspartnere:
- Prosjekteier: Toril Rokseth
- Fagansvarlige: Hege Damlien, Axel Mjærum
- Prosjektleder: Mina Augestad Fossum
- Utstillingsdesign: Eili Lindøe, Maisam Mahdi ved Arkitektskap
- Formidlingsansvarlig: Martin Hager-Saltnes
- Grafisk design: Johnny Kreutz
- Interaksjonsdesign: Jakob Skarveland
- Konservering: Agnes Lima, Mathea Hovind, Mai-Britt Andersen Kleiven
- Utvidet faggruppe: Steinar Solheim, Lucia Uchermann Koxvold, Almut Schülke, Inger Marie Berg-Hansen, Anette Sand-Eriksen
- Magasinforvalter: Dag Erik Færø Olsen
- Foto: Ellen C. Holte, Alexis Pantos
- Kommunikasjon: Øivind Gulliksen, Ida Marie Bjørknes Gaarder, Tea Kristiansen, Karoline Dowson
- Utstillingsteknikk: Hugo Strand, Inge Bugge Knudsen
- Produksjon: Møbelverkstedet, Konsis
- Animasjon: Red Ant
- Portrettfoto: Calle Huth
- Portrettfoto assistent: Cronje Strøm
- Hår og makeup: Linda Røhmen
- Hår og makeup assistent: Andrea Rapaic

