I steinalderen begynte mennesker å dyrke planter og holde husdyr. Større kontroll over matproduksjonen gjorde at ikke alle måtte slite med det samme for å få nok å spise. Samfunn med arbeidsdeling ble mulig. Spesialister kunne utvikle religion, skriftspråk, nedtegnete lover, hierarkiske samfunnsstrukturer som legger styringer for hvordan vi lever. Slik fortelles ofte vår sivilisasjonshistorie. Men er nå egentlig kontroll så sivilisert? Og slik vi ser at verden utvikler seg i dag, med avskoging, utdøende arter og klimakrise, har vi mennesker egentlig så god kontroll som vi liker å tro?
Utstillingen inviterer deg til å stille spørsmål ved den klassiske sivilisasjonsfortellingen:
- Hva er konsekvensene av å se verden som under menneskets kontroll?
- Er en sivilisasjon egentlig avhengig av kontroll og undertrykkelse?
- Finnes det andre fortellinger om menneskers relasjoner til sine omgivelser?
- Er det sammenheng mellom denne måten å forstå historien på, og menneskenes største utfordringer i dag?
Som en rød tråd i utstillingen følger vi kua, en av domestiseringens største suksesshistorier, men kanskje også blant verdens mest ulykkelige dyr. Relasjonen mellom menneske og ku finner vi over hele verden og gjennom mange tusen år. Denne relasjonen viser at mennesker og dyr har utviklet seg i et gjensidig samspill, med nærhet og intimitet, men også på måter som innebærer kontroll og tvang.
Utstillingen utforsker fem hovedtemaer, med arkeologiske og etnografiske gjenstander fra steinalderen og gjennom historien frem til i dag. I denne utstillingen går vi tett på historien om vår menneskelige sivilisasjon og ideen om at den oppsto ved at vi tok kontroll over dyrene.
Domestisering
Domestisering er et ganske nytt fenomen i menneskets historie. Lenge levde vi med dyrene uten å ha dem som husdyr. Gjennom domestisering har dyr og planter blitt tilpasset et liv under menneskenes kontroll. Domestisering er den prosessen et dyr gjennomgår når de tilpasses et liv som husdyr. Å være et domestisert dyr er noe mer enn å være tam. Gjennom avl bestemmer mennesket hvordan disse dyreartene føres videre.
Omgangsformer
Verden over finnes stor variasjon i hvordan mennesker og dyr omgås. Samtidig finnes mange likhetstrekk i redskapene vi mennesker bruker i vår omgang med dyrene. Det kan være seletøy, ploger, vogner, drag, sleder, saler, men også melkebøtter, hjelpemidler til å lage ost og smør, og slaktekniver. Til sammen fremhever disse gjenstandene i sin likhet, vår fellesmenneskelige kulturarv. Samtidig illustrerer de viktige nyanser i vårt forhold til dyr; tvang og vold, men også omsorg, kunnskap og respekt.
Tro
Dyr inngår i religiøse forestillinger og er en del av menneskers måte å forstå og ordne verden på. Dyr er del av ritualer som handler om viktige øyeblikk i menneskets liv; fruktbarhet, ekteskap, fødsel, og død. I flere kulturer har kuer og okser en spesiell status i religionen. I det gamle Egypt var kuene viet gudinnen Isis, og Apis var en gud med oksehode eller en hellig okse.
Makt
I et vestlig verdensbilde har mennesker, dyr og planter blitt ordnet etter rang. Ulike former for over- og underordning oppfattes som «naturlig» og kan dermed legges til grunn for politikk og maktutøvelse. Denne delen av utstillingen handler både om menneskers makt over dyr, hvordan mennesker behandler andre mennesker «som dyr», og hvilke argumenter som brukes for å rettferdiggjøre denne maktutøvelsen.
Fremtider
Menneskene tar stadig mer kontroll over omgivelsene. Dette har ført til at vi i dag står overfor store utfordringer. Det blir stadig mindre natur og mer klimagasser. Landbruk og vårt forhold til dyr er en del av problemet. Industrielt landbruk i stadig større skala skal gi mat til en raskt voksende befolkning. Samtidig forurenser det jorda vår. Hvordan kan vi se for oss andre framtider? Kan vi finne nye måter å leve med og av dyr?
«Naturen er grusom – men vi behøver ikke være det»
Temple Grandin
