Slik lagde vi portrettet av Sol

Portrettet av Sol baserer seg på undersøkelser av hodeskallen til en kvinne som ble funnet i en vik ved Hummervikholmen i Søgne i Agder i 1994. I etterkant gjennomførte Norsk Sjøfartsmuseum arkeologisk feltarbeid på funnstedet. Nye undersøkelser ble foretatt i 2013, da under ledelse av Kulturhistorisk museum, som Historisk museum er en del av.

Totalt har det funnet skjelettdeler fra minst tre, og kanskje så mange som fem, forskjellige mennesker i vika. Radiokarbondateringer av skjelettrestene spriker noe, men de tidfester levningene til ca. 7500 år f.Kr., dvs. den delen av eldre steinalder som arkeologer kaller mellommesolitikum.

Osteologiske analyser av skjelettene har vist at den utstilte hodeskallen har tilhørt en 35–40 år gammel kvinne, også omtalt som Sol eller Søgnekvinnen (Skar mfl. 2016). 
I forbindelse med en utstilling av funnet ved Historisk museum i 1997, ble det gjort et forsøk på ansiktsrekonstruksjon av Sol basert på rettsmedisinske metoder. Skallen ble CT (computertomografi)-skannet, og en digital modell ble utarbeidet ved University College London (Sellevold og Skar 1999).
Det er senere gjennomført DNA analyser av tre individer fra Hummervikholmen, en kvinne og to menn (Günther mfl. 2018, Allentoft mfl. 2024). Den kvinnelige hodeskallen (Sol, HUM1) tilhører den mitokondrielle haplogruppa U5a1. Alle individene hadde forfedre både blant jeger-sankerne som levde i Vest- og Sentral-Europa ved slutten av siste istid (Western hunter-gatherers, WHG), og blant jeger-sankere som levde lenger øst i det nåværende Baltikum, Russland og Finland (Eastern hunter-gatherers, EHG), og denne distinkte fenotypen omtales som «Scandianvian hunter-gatherers (SHG).
Konstruksjonen av øyne-, hår- og hudfarge er gjort på bakgrunn av en studie om predikering av pigmentering fra DNA basert på genotypesannsynlighet av de to mannlige individene (HUM2 og NEO17) som ble funnet sammen med Sol (Perretti mfl. 2025). Genotypesannsynlighet refererer til sannsynligheten for at et individ har en bestemt kombinasjon av genvarianter. Analysene viste størst sannsynlighet for at individene fra Hummervikholmen hadde mørke fenotyper, dvs. mørk hår- og øyenfarge, samt mørk og intermediær til lys hudfarge. Mørk hårfarge, en blanding av brun og blå øyenfarge, og mørk til intermediær hudfarge er vanligst blant de analyserte skandinaviske individene fra eldre steinalder.

Litteratur

Allentoft, M.E., Sikora, M., Refoyo-Martínez, A. et al. 2024. Population genomics of post-glacial western Eurasia. Nature 625: 301–311.

Günther, T., H. Malmström, E. M. Svensson, A. Omrak, F. Sánchez-Quinto, G. M. Kılınç, M. Krzewińska, G. Eriksson, M. Fraser, H. Edlund, A. R. Munters, A. Coutinho, L. G. Simões, M. Vicente, A. Sjölander, B. Jansen Sellevold, R. Jørgensen, P. Claes, M. D. Shriver, C. Valdiosera, M. G. Netea, J. Apel, K. Lidén, B. Skar, J. Storå, A. Götherström og M. Jakobsson 2018 Population genomics of Mesolithic Scandinavia: Investigating early postglacial migration routes and high-latitude adaptation. PLOS Biology 16(1):e2003703.

Perretti, S., P. Santos, M. T. Vizzari, E. Tassani, A. Benazzo, S. Ghirotto og G. Barbujani 2025 Inference of human pigmentation from ancient DNA by genotype likelihoods. Proc Natl Acad Sci U S A 122(29):e2502158122.

Sellevold , B. J. og B. Skar 1999 The first lady of Norway. NIKU Temahefte 31:6–11.

Skar, B., K. Lidén, G. Eriksson og B. Sellevold 2016 A submerged Mesolithic grave site reveals remains of the first Norwegian seal hunters. I Marine ventures. Archaeological perspectives on human-sea relations, redigert av Hein Bjartmann Bjerck, Heidi Mjelva Breivik, Silje Elisabeth Fretheim, Ernesto Luis Piana, Birgitte Skar, Angélica M. Tivoli og A. Francisco J. Zangrando, s. 225–239, vol. B. Equinox Publishing, Sheffield.