Den norske krona

Det ligger mye historie gjemt i gamle sedler og mynter. I denne utstillingen får du nærkontakt med de aller første kronestykkene og sedlene som så dagens lys. Bli kjent med den 150 år lange historien til den norske krona.  

Fra middelalderen og frem til 1875 brukte nordmenn daler og skilling når de skulle kjøpe og selge varer og tjenester. Da Norge sluttet seg til den skandinaviske myntunionen i 1875 ble den norske krona innført. Myntunionen skulle forenkle økonomisk samhandel mellom de tre landene. De nye danske, norske og svenske kronemyntene ble gyldige i alle de tre skandinaviske landene. Den første krona oppga verdien i både skilling og kroner. På mynten står teksten «Broderfolkets vel», dette var unionskongen Oscar IIs valgspråk.

Helt fra starten av, har den norske krona vært et viktig nasjonalt symbol, i både medgang og motgang. Norge var i union med Sverige da krona ble innført, og dette var en tid med kamp for både et uavhengig Norge, men også for skandinavisk samhold.

Norges mest verdifulle seddel

I utstillingen finner du den første myntserien med norske kroner. Du kan også se den første 1000-lappen fra 1890 – den mest verdifulle norske pengeseddelen som noensinne har eksistert. Da den kom ut var norsk valuta koblet opp mot gullstandarden, og for denne seddelen kunne du kjøpe nærmere en halv kilo gull!

Vis bildeoversikt Lukk

1/2

• 
• 

Medgang og motgang i 150 år

Gjennom sin 150 år gamle historie har den norske krona overlevd mange dramatiske epoker. Den har gjennomlevd to kriger, og vært med på en rekke økonomiske oppturer og nedturer. Underveis har valutaen vært bundet til danske og svenske kroner og Norges Banks gullbeholdning. I dag er verdien av den norske krona knyttet til den norske statens troverdighet og verdier.

Kongens mynter og statens sedler

Motivene på de norske myntene og sedlene forteller en viktig historie om hvilke personer, aktiviteter og gjenstander som har vært viktige for den norske nasjonsbyggingen de siste 150 årene. 

Helt siden vikingtiden har retten til å lage mynter vært et kongelig privilegium, et regale. Myntene viser kongens portrett. De er også forsynt med symboler og innskrifter som legitimerer kongens makt, som riksløven og valgspråket Alt for Norge, som Håkon VII valgte seg i 1905. Kong Olav og Harald har fortsatt denne tradisjonen. 

Sedlene har ikke vært knyttet til kongen, men til den norske stat. På disse sedlene finner vi mennesker, kulturarv og naturressurser som har formet Norge, fra Fridtjof Nansen og Sigrid Undset til havet, torsken og Norges kulturskatt Osebergskipet. Krig og våpen har ikke fått plass på sedlene.

Fremtidens penger

I 1983 ble 85 prosent av alle transaksjoner i Norge utført med kontanter. Førti år senere var andelen 3 prosent. Norge er et av samfunnene i verden med størst bruk av digitale betalingstjenester. Regjeringens ambisjon er å gjøre Norge til verdens mest digitale land i 2030.

Norges Bank utreder nå om det skal utgis digitale sentralbankpenger. Norske kroner blir da en ren digital valuta som tilfredsstiller kravene til sporbarhet og effektivitet i en stadig mer digital verdensorden. Hvordan en fremtidig digital krone vil arte seg, er fortsatt uvisst? Samtidig opplever statlige valutaer en stadig sterkere konkurranse fra private kryptovalutaer som Bitcoin.

Vil digitale penger overta helt for mynter og sedler i fremtiden?