NOREGR – Fortellinger fra middelalderen

I århundrene som følger vikingtiden møttes norrøne tradisjoner, kristendom og antikkens kultur. Det er nå spiren til det vi kjenner som Norge vokser frem. Middelalderens nordmenn snakker et norrønt språk, og kaller landet de bor i for Noregr.

Norsk middelalder rommer en 500 år lang periode, fra midten av 1000-tallet til første halvdel av 1500-tallet. Arkeologer og forskere gjør stadig nye oppdagelser som kaster lys over livet i denne perioden. I utstillingen finner du utvalgte gjenstander som stammer fra de seneste utgravningene i Oslo, og kommer tett på fortellinger om norsk middelalder som ikke ofte blir fortalt.

Middelalderens kjøkken – nye smaker kommer til byen

I middelalderen får byenes matkultur nye impulser fra Midtøsten og Sentral-Europa. Kjenn duftene av safran, pepper og kanel blande seg med lokale råvarer, og oppdag hvordan surdeig ble en favoritt mens urter og krydder fikk nye roller.

Når folk flytter til byen, tar de med seg kunsten å dyrke frukt og grønt. Bønder og fiskere omkring leverer kjøtt, fisk og smør, mens tyske og engelske handelsmenn sørger for eksotiske råvarer fra Midtøsten, Asia og middelhavsområdet. De bringer også faste forsyninger av rug, malt og bønner fra kontinentet. Samtidig putrer grøten fortsatt i gryta i mange hjem.

I utstillingen kan du se en variert samling av historiske gjenstander, som gir innsikt i middelalderens matkultur. Mange av gjenstandene har aldri før vært utstilt.

Ridderen – Norge i Europa

I 2015 fant arkeologer en vakker tinnfigur av en ridder til hest under utgraving av Follobanen i Oslo. Er det en leke eller en suvenir som noen tok med seg fra utlandet? 

Europeiske impulser sprer seg, og samfunnet endrer seg etter forbilder utenfra. Selv om det ikke var mange riddere i Norge, ble ridderen likevel et viktig forbilde. En riddari er utpekt av kongen, og er en trofast kriger til hest som tjener både Gud og samfunnet. Han skal være modig, kunnskapsrik og behersket, også når han blir forelsket. Han oppfører seg høvisk, slik det passer seg ved hoffet.

Narren – Nye fortellinger

Nå vokser byene frem der markedsplassen, tinget, kirken og ølhuset blir sentrale møtesteder for å høre fortellinger, sagn og nyheter. Historier om helgener, riddere og fabeldyr er oppdragelse og underholdning på samme tid. Det skrevne ord får nå større betydning, men muntlig historiefortelling lever videre i narrens ånd.

I kirken brukes bilder for å vise den rette måten å leve på. Samtidig risser fortsatt folk runer på pinner og bein for å dele vitser og sladder, eller be om hjelp fra Gud.

Les mer

En kjærlighetserklæring med runer

Et glimt av romantikk fra 1300-tallet finner vi på dette spinnehjulet utstilt i NOREGR.

• Les om runeinnskriftene

Struthetten fra Uvdal

I utstillingen kan du se Norges eneste bevarte struthette. Den er laget av ull, har et enkelt snitt og bærer preg av å være hjemmelaget. Vide hetter med «skulderslag» kom på moten på 1200-tallet. Etter hvert får de også en lang hale, en «strut».

• Les om struthetten fra Uvdal

Tingelstad-frontalet

Tingelstad-frontalet er et panelmaleri som smykket forsiden av alteret i Tingelstad kirke på Hadeland. Det er datert til perioden mellom 1275–1300, og er blant Nord-Europas tidlige eksempler på oljemaleri.

• Les om Tingelstad-frontalet

Jacobakannen fra Siegburg – en tidskapsel med vin

Under utgravninger i Bispevika i 2022 ble det funnet en usedvanlig godt bevart vinkanne av steingods fra Siegburg i Tyskland, datert til perioden 1350–1550.Kannen er laget av fint steingods fra Siegburg i Tyskland, et av periodens mest anerkjente produksjonssenter for keramikk.

• Les om Jacobakannen