Dette panelmaleriet smykket forsiden av alteret i kirken. Det ble malt i årene 1275 til 1300. Det kalles et frontale på grunn av dets plassering på fremsiden av alteret. Originalen kommer fra St. Petri, Tingelstad gamle kirke på Hadeland.
Originalen bærer i dag preg av sine mer enn 700 år, da forgyllingen og fargene har endret seg, og bakgrunnen som i sin tid reflekterte lyset har mørknet. Den mørke bakgrunnen er laget av sølv som er overmalt med gjennomsiktig, gul lasur. Sølvet har reagert med luft, og derfor skinner ikke dette «imitasjonsgullet» slik det gjorde i middelalderen. En rekonstruert kopi viser hvordan det sannsynligvis så ut da maleriet var helt nytt. Kopien er basert på vitenskapelige undersøkelser av det originale maleriets materialer og maleteknikk.
Motivet
I midten troner himmeldronningen Maria med Jesusbarnet på fanget. Hun er Guds mor og kirkens viktigste helgen. Frukten i hånden hennes er et tegn på fruktbarhet. De er flankert av fem scener fra Jesu barndom:
1.Vi ser bebudelsen, der den unge jomfru Maria får besøk av engelen Gabriel, som forteller henne at hun skal bli med barn. Gabriel begynner med ordene på maleriet: Vær hilset Maria, du som har fått nåde. Bønnen Ave Maria trøstet mange i middelalderen.
2. Maria besøker sin slektning Elisabeth. De omfavner hverandre. Også Elisabeth er gravid. Elisabeth blir mor til døperen Johannes.
3. En engel forteller en gruppe gjetere at det er født en frelser. Engelen snakker til en av gjeterne, mens de andre to ser ut til å tenke over budskapet. Dette skjer da Jesus ble født natt til 25. Desember.
4. Tre konger kommer på besøk med gaver til Jesus. En mann med en fjærpenn skriver ned det som skjer. Kongene kommer 6. januar, og det blir en viktig festdag i mange kirker.
5. Maria, Josef og barnet besøker presten i tempelet førti dager etter julenatten. I middelalderen måtte kvinner “renses” etter å ha født et barn. Kirken feiret Marias renselse med lysmesse 2. februar.
Hvordan ble det laget?
Panelet er satt sammen av horisontale furubord. Før panelet ble forgylt og malt ble alle feil og ujevnheter i treverkets overflate jevnet ut med en grundering laget av kritt i et vannbasert lim. Limet er et vannløselig lim, sannsynligvis kalve- eller hareskinnslim. Først ble et tynt varmt lag med lim påført. Limet trakk inn i treverket, bandt støv og fikk trefibrene til å reise seg litt, slik at grunderingen fikk godt feste. Lerretsoverklebinger ble også festet i dette limet for å dekke over sprekker og ujevnheter i treoverflaten. Så ble krittgrunderingen lagt på i flere strøk. Når den var tørr, ble alle ujevnheter slipt bort. En islandsk tekst fra 1400-tallet – Líkneskjusmið – anbefaler haiskinn til dette. Denne fisken har nemlig tenner over hele kroppen og fungerer derfor godt som naturlig sandpapir!
Scenene og deres arkitektoniske rammer ble deretter plassert ved å markere deres omriss ned i grunderingen med en spiss gjenstand. Andre detaljer som draperifolder ble også indikert på denne måten. Deretter ble bladsølv lagt på rammen og bakgrunnene til de malte scenene. Sølvet er banket så tynt at det ikke kan løftes uten at det smuldrer mellom fingrene. Det ble festet med lim og polert opp til høyglans som et speil. Líkneskjusmið anbefaler en ulvetann eller en stor hundetann til dette. Moderne forgyllere bruker agatsten. Sølv ble til gull ved å dekke det med en gul transparent lasur. På denne måten skinte sølvet som gull når det var nylagt, en kvalitet som nå er tapt i originalen som har mørknet. Det var selve det himmelske lys som maleriet demonstrerte.
For å sikre en jevn glans i de malte partiene, ble krittgrunderingen isolert med en tempera, som eggehvite, for å hindre bindemiddelet å synke inn. Deler av de malte scenene ble først undermalt med blyhvitt, mens andre transparente farger ligger på det gyldenlaserte sølvet.
Maling og pigment
En maling består av pigmenter i et bindemiddel. Pigmentene ble revet, dvs. knust ned til små partikler og blandet med et bindemiddel, som her hovedsakelig er linolje. Siden pigmentene oppfører seg forskjellig i bindemiddelet, ble hver farge håndlaget i verkstedet. Pigmentene er hentet fra naturen, og de fleste er importert fra steder langt utenfor Norges grenser. Det er nemlig få materialer i naturen som kan knuses ned til små partikler uten å miste fargen. Blå azuritt, gult auripigment og rød sinober er mineraler, mens rå sienna er et brungult jordpigment med naturlig høyt innhold av jern. Andre er korrosjonsprodukter fra metaller, som kobberirr som gir en intens dyp grønn i olje, og blyhvitt som er korrosjon fra bly. Når blyhvitt varmes opp går det over til blyrødt. Det er også pigmenter som er hentet fra dyreriket. Kilden til den klare røde fargen på Marias kappe er utvunnet fra sekretet til insektet Kerria Lacca som lever i Asia. Fra planteriket er det benyttet trekullsort, som er knust trekull. Alle former og draperifolder ble konturert med sort.
Det ferdige resultatet var et fargesterkt maleri dominert av røde, grønne og blå farger mot skinnende gyllne bakgrunner rammet inn av en gylden ramme med malte imiterte edle stener. Slik ble en opphøyet himmelsk fortelling formidlet til den troende i middelalderen.
Rekonstruksjonen
En rekonstruert kopi av frontalen ble laget på oppdrag frå Gran kirkelige fellesråd i 2011–12. Maleriet ble utført av malerikonservatorane Katrine Scharffenberg og Anne Milnes, som også var prosjektledere. Grundering og forsølving ble utført av forgyller Sarah B. Eggen. Båtbygger Lars Stålegård fra Kulturhåndverkerne snekret panelet. Kulturhistorisk museum ved malerikonservatorene Eivind Bratlie og Kaja Kollandsrud bidro med kunnskap om middelalderens maleteknikker til arbeidet, basert på professor Unn Plathers vitenskapelige analyser. Rekonstruksjonen står nå foran alteret i St. Petri der originalen opprinnelig var plassert.
