Slik lagde vi portrettet av Svane

Fra Sørøst-Norge kjennes det kun et fåtall funn av menneskelige levninger som dateres til siste del av eldre steinalder. Så langt er det heller ikke gjort analyser som forteller noe direkte om disse menneskenes utseende og genetikk. Når vi skal portrettere de som levde i Sørøst-Norge i denne perioden, må vi derfor basere historiene på funn fra omliggende områder.

Historien om Svane og den dekorerte steinplaten tar utgangspunkt i en steinalderboplass som ble undersøkt på Brunstad i Stokke, Vestfold i 2014. På boplassen ble det også funnet en grav. Denne graven ble funnet mellom to bergknauser, og inneholdt rester etter en gravlegging av et voksent individ i halvt sittende stilling. Graven er datert til omkring 5900 f.Kr. (Reitan og Schülke 2018; Schülke mfl. 2019), det vil si den delen av eldre steinalder som arkeologer kaller senmesolitikum. På grunn av dårlige bevaringsforhold for bein på plassen har det ikke vært mulig å bestemme om personen er en kvinne eller en mann. 

Selve fremstillingen av Svane er derfor modellert ut fra andre skjelettfunn fra samme tid i andre deler av Skandinavia:

Det genetiske opphavet til Svane er basert på DNA-prøver fra et individ funnet i en grav på Evensås i Bohuslän, Sverige datert til 4230-3980 f.Kr. (Allentoft mfl. 2024), syv individer fra Motala i Östergötland, Sverige som er datert til ca. 6000–5500 f.Kr. (Hallgren mfl. 2021), samt et yngre individ datert til ca. 3900 f.Kr funnet i en hule på Måløya i Steigen, Nordland. Samtlige individer har en blanding av øst- (EHG) og vesteuropeisk (WHG) opphav i ulike proposisjoner (Lazaridis mfl. 2014, Gunther mfl. 2018, Allentoft mfl. 2024).
Konstruksjonen av øyen-, hår- og hudfarge er gjort på bakgrunn av en studie om predikering av pigmentering fra DNA basert på genotypesannsynligheten til individet (NEO260) fra Evensås som tilsa mørkt hår og mørk hud i likhet med majoriteten av de analyserte individene fra Skandinavia fra dette tidsrommet. Øyenfargen kunne ikke anslås med sikkerhet, men individet har mest sannsynlig (54%) hatt brune øyne. Også genotypesannsynligheten til individet fra Steigen i Nordland tilsa mørkt hår og mørk hud. Øyenfargen kunne ikke fastslås. Genotypesannsynligheten refererer til sannsynligheten for at et individ har en bestemt kombinasjon av genvarianter. For et av individene fra Motala (Motala 12) tilsa imidlertid genotypesannsynligheten blå øyne og lys hud (Perretti mfl. 2025). Dette viser at det har vært betydelig variasjon i utseendet i dette tidsrommet.

Litteratur

Allentoft, M.E., Sikora, M., Refoyo-Martínez, A. et al. 2024. Population genomics of post-glacial western Eurasia. Nature 625: 301–311.

Günther, T., H. Malmström, E. M. Svensson, A. Omrak, F. Sánchez-Quinto, G. M. Kılınç, M. Krzewińska, G. Eriksson, M. Fraser, H. Edlund, A. R. Munters, A. Coutinho, L. G. Simões, M. Vicente, A. Sjölander, B. Jansen Sellevold, R. Jørgensen, P. Claes, M. D. Shriver, C. Valdiosera, M. G. Netea, J. Apel, K. Lidén, B. Skar, J. Storå, A. Götherström og M. Jakobsson 2018 Population genomics of Mesolithic Scandinavia: Investigating early postglacial migration routes and high-latitude adaptation. PLOS Biology 16(1):e2003703.

Hallgren, F., K. Berggren, A. Arnberg, Lisa Hartzell og Birgitta Larsson 2021. Kanaljorden, Motala, Rituella våtmarksdepositioner och boplatslämningar från äldre stenålder, yngre stenålder och järnålder. Arkeologisk förundersökning och särskild arkeologisk undersökning. Stilfelsen Kulturmiljövård. Rapport 2021:12. Västerås.

Jørgensen, R. 2015. Måløyhatten. Undersøkelse av funnsted for menneske-kjeve i grotte på Måløyhatten, Måløya, gnr. 30. Steigen kommune, Nordland fylke

Lazaridis, I., Patterson, N., Mittnik, A. mfl. 2014. Ancient human genomes suggest three ancestral populations for present-day Europeans. Nature 513, 409–413.

Perretti, S., P. Santos, M. T. Vizzari, E. Tassani, A. Benazzo, S. Ghirotto og G. Barbujani 2025 Inference of human pigmentation from ancient DNA by genotype likelihoods. Proc Natl Acad Sci U S A 122(29):e2502158122.

Reitan, G. og A. Schülke. 2018. Rapport. Arkeologisk utgravning. Brunstad lok. 25, en lokalitet med gravfra eldre steinalder, inkludert sammenfatning av Brunstad-prosjektet. Skjærsnes, 8/6, Sandefjord k., Vestfold. Upublisert rapport. Universitetet i Oslo, Kulturhistorisk museum, Fornminneseksjonen, Oslo.

Schülke, A., K. Eriksen, S. Gummesson og G. Reitan. 2019. The Mesolithic inhumation at Brunstad – A two-step multidisciplinary excavation method enables rare insights into hunter-gatherer mortuary practice in Norway. Journal of Archaeological Science: Reports, 23, 662–673.