Høsten 2021 undersøkte museets arkeologer et gravfelt ved Tyrifjorden. I en av gravene oppdaget de en stein med flere runeinnskrifter. Brente bein og trekull fra graven avslører at runene ble risset inn mellom år 1 og 250 e.Kr. Dette er dermed den eldste runesteinen som vi kjenner.
Den norske runestein vekker internasjonal oppsikt blant runeforskere og arkeologer. De opptil 2000 år gamle innskriftene er fra den aller eldste tiden i runeskriftens gåtefulle historie. Steinen har fått navn etter funnstedet, og kalles nå Svingerudsteinen.
For mellom 1800 og 2000 år siden sto altså noen ved Tyrifjorden og risset runetegn inn i den 31x32 cm store steinblokken av rødbrun ringerikssandstein. De snakket et eldgammelt språk som vi kan kalle tidlig urnordisk. Urnordisk er opphavsspråket til de nordiske språkene som snakkes i Skandinavia i dag.
Filmet av RedAnt/KHM, UiO.
En kvinne som heter Idibera?
Er det navnet på den gravlagte personen som er risset inn i steinen? På steinens fremside står åtte runer tydelig frem blant andre riss. Omskrevet med bokstaver står det: idiberug. Er steinen laget «for Idibera»? Eller var det meningen å skrive navnet «Idibergu» eller slektsnavnet «Idiberung»?
Skrivemåter i eldre innskrifter varierte mye, og språket endret seg mye fra disse runene ble risset og frem til vikingtiden og middelalderen. Det er derfor krevende å tolke budskapet på steinen.
Lek med skrift
Steinen har flere slags innrissinger. Noen streker danner et rutemønster, det finnes små sikksakk-figurer og annet interessant. Det er ikke alle innrissingene som gir språklig mening, og man kan få inntrykk av at noen har etterlignet, utforsket eller lekt med skrift. Kanskje var en eller flere mennesker i ferd med å lære å risse runer.
Fortsatt er det mye forskning som gjenstår på Svingerudsteinen, men man vil i tiden fremover kunne hente ut verdifull kunnskap om runeskriftens eldre historie og skikken med å lage runesteiner.
Runealfabetet kalles futhark, fordi de første seks bokstavene er «f u th a r k». På Svingerudsteinen finner vi de tre første runene i runealfabetet ᚠ (f), ᚢ (u) og ᚦ (th).
Hvert runetegn står for en lyd. Noen ligner latinske store bokstaver, som ᛒ (B). Noen runer kan ligne latinske tegn, men står for en annen lyd: ᛖ = e. Andre ligner ikke på tegn vi kjenner i dag: ᛈ betegner p. Runeskriften kan være inspirert av det latinske alfabetet. Men de som fant opp skriften, gav runene en egen vri og endret på rekkefølgen.
Et eget alfabet
Runene er den eldste kjente skriften i Norge. Man vet at runene var i kontinuerlig bruk fra omtrent andre århundre etter vår tidsregning gjennom vikingtiden og utover senmiddelalderen.
Kulturhistorisk museum har utført den arkeologiske utgravningen av gravfeltet i Hole som en del av Nye Veiers planlagte utbygging av vei og jernbane (Ringeriksporteføljen) mellom Sandvika og Hønefoss.