Mange runeinnskrifter inneholder bare runealfabetet. Enkelte av disse viser en perfekt futhork (se bildet). Andre har vært rettet på og røper at eleven har tatt feil av rekkefølgen eller formene. Den korrekte rekkefølgen var spesielt viktig når man skrev såkalte lønnruner, dvs. runer skrevet i kode.
Mange innskrifter inneholder bare en del av futhorken. Flere består av bare fuþ, tilsvarende ‘abc’. Men dette kan også være et lite ordspill. På gammelnorsk kunne fuð bety det kvinnelige kjønnsorganet.
Runetekster meddeler ofte bare hvem som skar innskriften, som for eksempel ‘Karl ristet disse runene’. Ved hjelp av denne formelen ristet også folk navnet sitt som graffiti på offentlige steder.
1. ‘fuþ’ (begynnelsen av futhork). Trekniv fra Oslo. 1175–1225.
2. ‘3: f u þ o o’ (futhork, med runer i kode). Ribbein av storfe fra Tønsberg. 1200–1300.
3. ‘fuþo.’ / ‘Benedictus eier.’ Vokstavle av epletre fra Oslo. 1050–1100.
4. ‘fuþorkhniastbmly.’ Ribbeinfragment fra Oslo. Ca. 1075.
5. ‘fuþorkhniastbmly [med rettelser] / fuþoi.’ / [‘bio ta.’] Ribbein fra Oslo. 1250–1300.
6. ‘Tord ristet inn runer.’ Ribbeinfragment fra Oslo. 1150–1200.
7. ‘Karl ristet.’ Ribbein fra Oslo. 1100–1225.