Jerusalem
Jerusalem var sentrum i middelalderens kristne univers. Men pilegrimsstrømmen dit fra tidlig kristen tid hadde tørket ut under de urolige århundrene etter folkevandringene på 400-tallet.
Arabernes erobring av Jerusalem i 623 og spredning av Islam, virket også inn. Men byen var fortsatt åpen for kristne pilegrimer under muslimsk styre.
Pilegrimsreisene fra Europa til Jerusalem tok seg opp igjen på 800- og 900-tallet, og skjøt virkelig fart på 1000-tallet. Men mot slutten av dette århundret ble reisen farligere. Enkelte arabiske herskere forfulgte kristne pilegrimer og tyrkernes erobringer i Lilleasia hindret ferdselen til Det hellige land.
Da pave Urban II oppfordret til det første korstoget i 1095, var det delvis for å gjenåpneog sikre veien til Jerusalem. I de neste 200 årene var det stadig kamp om den hellige byen. Da korsfarerne inntok byen kom pilegrimene, og da muslimene gjenerobret byen stanset pilegrimstrømmen opp.
I 1291 ble de kristne fordrevet fra Det hellige land og korsfarertiden var over. Kristne pilegrimer fikk fortsatt reise til Jerusalem, men på 1300- og 1400-tallet ankom de fleste sjøveien.
Santiago de Compostela
Apostelen Jakob ble henrettet av kong Herodes rundt år 44. Legenden forteller at hans legeme ble fraktet i båt til den romerske provinsen Galicia i det nordvestlige hjørnet av Spania. Et lite kapell ble senere reist over graven hans.
Pilegrimsstrømmen til Santiago de Compostela skjøt fart først på slutten av 900-tallet da det ble tryggere å reise i Vest-Europa. Vikingangrepene avtok og det islamske kalifatet i Cordoba var svekket av indre strid og utgjorde ikke lenger en trussel mot det nordlige Spania. Dette sikret at pilegrimsleden gjennom Frankrike og Nord-Spania var åpen og farbar.
Katedralen i Santiago de Compostela ble påbegynt i 1078 og gjennomgikk stadige utvidelser for å kunne ta imot de økende mengder pilegrimer som fant veien til St. Jakobs grav.
Paven erklærte Santiago de Compostela som hellig sted på linje med Roma og Jerusalem i 1198. Byen overtok mye av pilegrimstrafikken da Jerusalem kom under muslimsk herredømme i korsfarertiden.
Legenden om Santiago, Spanias vernehelgen
Mange legender om St. Jakob har en spesiell tilknytning til Spania. I årene etter Kristi død reiste apostelen Jakob (St. Jakob = San Diego) til Spania for å spre Det hellige evangelium. Da han kom tilbake til Judaea i år 44, ble han tatt til fange av kong Herodes og halshugget. I ly av natten stjal Jakobs disipler kroppen og gjemte den ombord på en liten båt. Strømmen førte båten til nordkysten av Spania og til den romerske havnebyen Iria Flavia. Apostelen ble begravd et stykke fra kysten på et hemmelig sted i skogen.
Mange hundre år senere, i 813, fikk en eremitt en åpenbaring da han gikk gjennom skogen. Han hørte plutselig musikk og så en skinnende stjerne på himmelen. Stedet hvor stjernen lyste ble undersøkt og man fant graven til den hellige Jakob. Stedet ble kalt ”Campus Stellae”, stjernens mark på latin.
Sankt Jakob
Apostelen Jakob var vernehelgen for middelalderens pilegrimer. Ifølge tradisjonen var det Kristus selv som hadde gitt Jakob hans pilegrimsstav. St. Jakob avbildes nesten alltid med en bredbremmet hatt og et muslingskall, som var hans pilegrimsmerke.
Hans helgenskrin i Santiago de Compostela i Spania ble ett av de største valfartsmålene for pilegrimer i middelalderen. Senere døde tradisjonen nesten ut, men ble tatt opp igjen i det 20. århundret.
Matamores – maurerdreperen
St. Jakob, maurerdreperen, en av de tapreste helgener og riddere verden noen ganger har sett ... er gitt Spania som dens skytshelgen og beskytter.
– Fra Don Quijote av Cervantes (1557-1616)
St. Jakob er også sterkt knyttet til de kristne kongenes kamp for å gjenerobre Spania fra det muslimske kalifatet i Cordoba. En historie forteller at St. Jakob kommer til Karl den Store i en åpenbaring og ber ham følge stjernene i melke-veien til Galicia. Der skal han lede kampen mot maurerne og frigjøre Spania. I andre historier deltar St. Jakob selv i la reconqusita (gjenerobringen) og han fremstilles som en fryktinngytende rytter som meier ned sine fiender med sverd.
Kamskjell
I sjøen nær Santiago finnes visse fisker med to skjell, en på hver side av deres kropp ... Disse skjellene samler St. Jakobs pilegrimer opp og syr på deres kapper, og bærer dem hjem til deres egne i triumf.
– Veneranda Dies, en pilegrimspreken fra 1100-tallet.
Hvorfor er St. Jakob forbundet med kamskjell? En legende forteller at det skjedde et mirakel da helgenens lik ble fraktet i båt fra Jerusalem til Spania. Hesten til en av rytterne falt over bord, og da den kom til overflaten igjen var den dekket av kamskjell. Da sto St. Jakob opp fra kisten og reddet hesten.
Nidaros
I Norge sto Nidaros med tilbedelsen av St. Olav i en særstilling. Dette var ett av de mest besøkte reisemålene i Nord-Europa. Utover i middelalderen oppsto nye valfartssteder, gjerne som en følge av helgendyrkelse. Sunnivakirken på Selja, St. Hallvardskatedralen i Oslo, Lomskirken i Gudbrandsdalen og Røldal kirke i Hordaland er alle steder med sterke valfartstradisjoner.
Olav den helliges grav i Nidaros i dagens Trondheim var Nord-Europas viktigste pilegrimsmål i middelalderen. I Nidaros domkirke lå helgenskrinet med levningene av kong Olav Haraldsson (995-1030). Han falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030, og ble begravd på stedet der Nidaros domkirke senere ble reist.
Olav ble helgenkåret i 1031, etter at flere mennesker opplevde å bli helbredet i nærheten av hans grav. Det ble fortalt om mirakler og jærtegn; helgenkongens kropp viste ingen tegn til forråtnelse og hår og negler vokste fortsatt etter døden. Ved hans grav kimte klokkene av seg selv og lys ble tent uten at noen var til stede.
Det var best å være i Nidaros ved Olsok for folk mente at kraften fra helgenen var sterkest ved hans dødsdag. Mange veier førte til byen. Fra Oslo gikk ”Olavsveien” nordover langs Mjøsa til Gudbrandsdalen, over Dovrefjell, via Oppdal og til Nidaros – i alt 640 km.
Sankt Olav
Han ble snart en kjekk kar. Han var vakker å se til, middels høy av vekst. Han var svært tettvoksen, hadde store krefter, lysebrunt hår, bredt ansikt, lys hud og rødlett ansikt.
– Snorre Sturlason
Olav Haraldsson ble født på Ringerike i 995 og var norsk konge fra 1015 til 1028.
Olav dro på sitt første vikingtokt til England tolv år gammel. På hans mange utenlandsreiser ble Olav påvirket av kristendom og kristne kongeidealer. Han lot seg døpe i Rouen i Frankrike i 1014.
Som konge benyttet Olav sin posisjon til å grunnfeste kristendommen i Norge. Mange var kristne i navnet, men tok ikke troen så nøye. Snorre forteller at Olav gikk hardt frem - kongemakten og kristningsverket gikk hånd i hånd. Han tvang mektige bondehøvd
inger til lydighet, men måtte selv gi etter for sine motstandere og falt i slaget på Stiklestad i 1030.
Andre norske pilegrimsmål
Det hellige korset fra Borre
Kirken i Borre i Vestfold var viet til både Olav den hellige og St. Nikolaus. Folk valfartet til kirken med ”det hellige korset fra Borre”. I 1411 sendte Dronning Margrete av Danmark-Norge tre pilegrimer til Borre for å be for henne. De hadde også med et forgylt beger til kirkens alter.
Grenene på korset henspiller på livets tre. Tre av korsarmene har symboler for evangelistene – Markus (løve), Johannes (ørn) og Lukas (tyr). Nederst på foten stiger Kristus ned i dødsriket og redder ut rettferdige sjeler.
Roma
I årene etter Kristi død gikk hans disipler ut i verden for å spre hans lære. Mange av dem ble forfulgt av de romerske myndighetene.
Apostlene Peter og Paulus led martyrdøden i Roma under keiser Nero. Peterskirken ble i følge tradisjonen bygget over Peters grav, og han blir regnet som den første paven.
Forfølgelsene fortsatte i århundrene som fulgte, og Romas katakomber ble fylt med gravene til kristne martyrer. Lik og kroppsdeler ble senere flyttet til nyreiste kirker, både i Roma og i utlandet, til bruk som relikvier.
Pavestolen med Peterskirken, samt de mange martyrenes gravkirker, gjorde Roma til et av kristendommens viktigste pilegrimsmål. Byen var også et naturlig stoppested for pilegrimer på veien til og fra Jerusalem.
Roma – tilgivelsens by
Gud har skjenket meg det privilegium å be ved gravene til de velsignede Peter og Paulus og i hver helligdom i Roma by. Og dette privilegium har jeg søkt fordi vise mennesker har fortalt meg at apostelen Peter har mottatt makten til å binde og løse fra Gud, og bærer himmelrikets nøkler.
– Knut den mektige, 1027
Roma var syndernes by. Hit kom straffedømte og kriminelle fra hele den kristne verden i håp om å få tilgivelse for sine synder (absolusjon). Det var bare paven som kunne tilgi de groveste syndene.
Flere av byens kirker fikk spesiell status av paven og kunne gi avlat til dem som kom på messer på bestemte helligdager under fasten og i påsken. De dagene som paven holdt messen, var særlig virkningsfulle. Pilegrimer kunne samle på ”avlatskvoter” ved å gå fra kirke til kirke.
Jubelår
Hvert hundrede år holdes det romerske jubelår.
For den som angrer er alle overtredelser tilgitt.
Fra et rundskriv under Bonifatius VIII, pave fra 1294-1303
Jubelår var opprinnelig en jødisk tradisjon. Hvert 50. år ble fangene satt fri og folk forsonet seg med hverandre og gjorde opp for gamle synder. I middelalderen kom jubelår til å betyår som paven ga ”generell amnesti” til alle angrende syndere som kom til Roma.
Det første jubelåret ble erklært av pave Bonifatius VIII i 1300. Alle som besøkte apostelkirkene i løpet av jubelåret, skulle automatisk få avlat og slippe straff for sine synder.
Pave- og pilegrimsmynter
I utgangspunktet skulle jubelåret feires ved hvert århundreskifte, men de ble så populære at de snart ble feiret hvert 25. år. Disse myntene ble preget av paver som erklærte jubelår.
- Nicolaus V (1447-1455)
- Sixtus IV (1471-1484)
- Alexander VI (1492-1503)
- Clemens VII (1523-1534)
- Julius III (1550-1555)
- Gregor XIII (1572-1585)
Småpenger
Kirken tjente store rikdommer på pilegrimenes ofringer og alle romere ble mye rikere. Ptolemy av Lucca.
De fleste offergaver var allikevel småpenger. Disse myntene fra England, Frankrike, Tyskland, Spania, Italia, Danmark, Sverige og Norge, ble alle preget på 1300-tallet.
