De første pilegrimer
Ingen annen følelse trekker folk til Jerusalem enn ønsket om å se og berøre stedene hvor Kristus fysisk var til stede, og å kunne si helt av egen erfaring “vi har gått inn i Hans helligdom og tilbedt akkurat de stedene hvor Hans føtter har stått.
– Paulinus av Nola, sent 300-tallet
Konstantin den store (312 - 337 e.Kr.) gjorde kristendommen lovlig i Romerriket. I århundrene som fulgte ble pilegrimsreiser til Det hellige land vanlige blant kristne fra hele det romerske riket. Konstantin lot bygge mange kirker i Jerusalem. Mest kjent er Den hellige gravs kirke, bygget på stedet hvor Jesus ble korsfestet.
Konstantins mor, Helena, reiste flere ganger til Jerusalem og bidro til at byen ble et viktig pilegrimsmål. Historien forteller at hun under byggingen av Den hellige gravs kirke, fant selve korset som Jesus ble korsfestet på.
I tillegg til Jerusalem, valfartet pilegrimer til andre steder knyttet til Bibelen og Jesu liv; fødebyen Betlehem, Betania med graven til Lasarus og elva Jordan, hvor Jesus ble døpt. Markus 6, 7 og 9
Egeria og oljelampene
Blant de første kristne pilegrimene i Jerusalem var en kvinne som het Egeria. På slutten av 300-tallet skrev hun ned sine reiseminner. Hun skiver at hun er heldig som har fått oppleve Det hellige lands mange severdigheter.
Hun noterte ned alt for å være øre og øyne for dem som ventet på henne hjemme i Gallia eller Galicia (dagens Frankrike eller Nord-Spania). Egeria forteller om gudstjenestene i påskehøytiden i Jerusalem og beskriver det sterke lyset i kirkene fra alle oljelampene.
Pilegrimsflasker
Pilegrimene hadde ofte med seg flasker eller ampuller som de fylte med hellig vann fra elven Jordan. Flasker kunne også være fylt med vin som forfriskning for tørste pilegrimer.
"Meneas-flasker"
Disse ampuller kalles Meneas-flasker fordi de ofte viser St. Menaes flankert av to kameler. Mange slike flasker ble også funnet ved St. Meneas-kilden sydvest for Alexandria i Egypt.
Amuletter og kors
Pilegrimene fikk også med seg små amuletter fra helligdommene de besøkte. Disse kalles ”eulogier” som betyr lovprising. De kunne være av leire støpt i form og med motiver av helgener eller bibelske personer. Det viktigste var at de kom fra det hellige stedet eieren hadde besøkt.
Eulogiene var mer enn bare suvenirer. Folk trodde de bar med seg en hellig kraft som kunne beskytte eieren. Korset som symbol for kristendom ble først vanlig på 400-tallet. Fra da av ble det laget i mange varianter.
