Denne type krakk var sete for menn i maktposisjon i Luba-samfunnet i det sørøstlige Kongo. Styrken og autoriteten som kom fra høvdingsetet hviler bokstavelig talt på en skulptur av en knelende kvinne. Denne symbolikken viser hvordan menns makt var båret av kvinner. Blant Luba-folket går arv i morslinjen, og mannlige ledere arver sin posisjon fra sin mors bror, ikke fra sin far.
Kvinnefiguren har tatovert torso og et hode pyntet med en svært forseggjort frisyre. Kvinnefiguren kjennetegnes også ved et langt og smalt ansikt, fremtredende kinnbein og et følsomt ansiktsuttrykk, som tyder på at hun er av høy rang, sannsynligvis kongelig.
Buli-mesteren
Gjenstanden tilhører noe av det mest berømte i afrikansk skulpturkunst og stilen refereres til som “Buli-mesteren” etter landsbyen Buli i Luba-riket, hvor denne typen skulpturer opprinnelig stammer fra.
Museets krakk er en av et tyvetalls som antas å stamme fra den uidentifiserte “Buli-mesteren”. Mange av disse krakkene kom til Europa omkring 1900 og befinner seg nå på kjente museer over hele verden.
Denne krakken ble brakt til Norge i 1909 av den norske kapteinen Sundt, som hadde tjeneste i Kong Leopolds terrorregime; Fristaten Kongo, i perioden 1885–1908.
Gjenstandsinfo
- Hva: Krakk laget av en treskjærer fra landsbyen Kateba
- Materialer: Stedegne, hardt trevirke
- Hvorfra: Kasai-Oriental, DRC.
- Innkommet: Donert Etnografisk museum av Kaptein Sundt, 1909.
- UEM17775
- Stilt ut i utstillingen Liv laga – gjenstander laget for å forbedre livet
Hvorfor er det så mange eldre gjenstander fra Kongo i Oslo?
Den største enkeltlandsamling i museets etnografiske samling, kommer fra området i Afrika som i dag utgjør DR-Kongo. Mange av gjenstandene er samlet inn av nordmenn som jobbet for Kong Leopolds terrorregime; Fristaten Kongo, i perioden 1885–1908.
Samlingen omfatter en stor bredde av gjenstander som f. eks. skulpturer, instrumenter, kurver, smykker, husholdnings- og produksjonsredskaper, samt spyd. Samlingen og hver enkelt gjenstand representerer Kongos historiske mangfold og kreativitet.
Tette bånd mellom Norden og Kongo
I begynnelsen av forrige århundre hadde Norden tette bånd til Kongo. I mange tiår symboliserte Kongo hele Afrika for folk i Norden. I dag patruljerer nordiske soldater i Kongo - som de også gjorde i FN-uniform i 1960-årene. Våre samfunn og vår historie blir fortsatt vevd sammen. De nordiske landene er blitt hjem for mange tusen kongolesere. Det bor ca. 3500 mennesker med bakgrunn fra Den demokratiske republikken Kongo, i Norge i dag.
