Det praktfulle drikkehornet, kjent som Kongshornet, er et fascinerende eksempel på nordisk håndverkstradisjon, formet av en dyktig gullsmed i Norge på 1300-tallet. Den monumentale størrelsen alene—86 cm lang og 17 cm i diameter—vitner om dets betydelige status og betydning; laget av et horn fra den nå utryddede uroksen.
Gjennom århundrene har Kongshornet vært i hendene på mange av Nordens ærverdige familier, vandrende fra hoff til hoff, og har berørt Norges, Sveriges, Danmarks og Islands historie.
Hornets nåværende eier er Nationalmuseet i Danmarks hovedstad, København. Her hviler det blant arven fra Danmark-Norges historie, selv om diskusjonen om dets rette tilhørighet fortsetter å røre ved følelser og fremkalle lidenskapelige meningsutvekslinger.
Hva forteller våpenskjoldene?
— Det er mye av hornets historie som er ukjent. Våpenskjoldene øverst på hornet kan potensielt fortelle om hvilke slekter som har hatt eierskap til det. Men hvilke slekter som er representert, råder det ulike meninger om, forklarer Karoline Kjesrud.
Kjesrud er førsteamanuensis i middelalderkunst ved Arkeologisk seksjon på Kulturhistorisk museum.
Våpenskjoldet med løve og øks blir ofte gjenkjent som det norske riksvåpenet, men man diskuterer også om de heller kan knyttes til kong Håkon V Magnusson (1270-1319) eller dronning Margrete Valdemarsdatter (1353-1412) og den unge prins Erik av Pommern (1382-1459). Sammen med professor Øivind Fuglerud er Kjesrud faglig ansvarlig for utstillingen ARV i Historisk museum.
– Etter å ha vært på Island i lang tid kom hornet til Det kongelige kunstkammer i København i 1720, sammen med andre gjenstander som var samlet inn og tatt vare på av islandske samlere. Kulturhistoriske gjenstander fra hele det dansk-norske riket, inkludert Island, ble samlet i København, som et ledd i å bygge opp rikets historiske identitet, forteller Kjesrud.
Hornets vandring mellom slekter og land gir mange et eierskap til det. Kjesrud stiller også spørsmål ved om hornet utelukkende bør kalles for et «Kongshorn». En av tolkningene til hornets historie er at det har vært en gave til dobbeltbryllupet da Ingebjørg og Ingeborg, som var Håkon den femtes datter og niese, giftet seg med de svenske hertugene Erik og Valdemar Magnusson.
– Slik sett kan hornet like gjerne kalles et prinsessehorn. Det kommer an på hvilken del av hornets historie man vil fokusere på, sier Kjesrud.
Deler av denne artikkelen ble først publisert på subjekt.no.
