English version of this page

Om santería

En beskrivelse av santería vil kun bli et utsnitt, religionen er så vid at den i sin helhet er vanskelig å få oversikt over og enda vanskeligere å beskrive på noen få sider eller i en utstilling.

Bildet kan inneholde: blå, tekstil, kunst, anlegg, begivenhet.

Variasjonen i praksisen og synet på religionen blant de troende skyldes blant annet den muntlige overføringen og fraværet av en skriftlig tekst. Samtidig gjør graden av hemmelighold det vanskelig for en utenforstående å få full innsikt. Det som presenteres her er derfor en av mange mulige beskrivelser av santería.

  • Ord markert med kursiv er forklart i ordlisten

En kort beskrivelse av santería

Santería er en glad religion med musikk, dans, mat og drikke, og døren er alltid åpen.

Slik beskrev santeraen Ana santería. At hun betegnes som santera, betyr at hun har latt seg innvie i religionen. Santeraen Teresa la vekt på en annen side av denne religionen som begge kvinnene tilhører. "Santería er en religion som hjelper deg når du trenger det". På hver sin måte grep de to kvinnene tak i noe av det mest karakteristiske ved santería. På den ene siden det levende og livgivende ved religionen og på den andre siden det tilstedeværende og hjelpende.

Santería kan kort beskrives ved sitt panteon bestående av ca. 20 santos (guddommer). Hver av santoene har ansvaret for ulike områder ute i naturen, i tillegg til at de forbindes med visse menneskelige kvaliteter og egenskaper. Olofi, som styrer panteonet, er en tilbaketrukket gud. Det er dermed santoene de troende retter sine ønsker mot og ber til.

Når en innvies i santería går en inn i en relasjon med to av santoene, som funger som ens guddommelige foreldre. Det er imidlertid ikke opp til folk selv å velge hvilke santoer de vil innvies til, det er tvertimot santoene som velger hvilke mennesker de vil ha innviet under seg. Relasjonen mellom santoene og de troende er meget nær og bygger på gjensidighet. Den troende ofrer og følger forbud mot at santoen hjelper til med problemene den troende sliter med.

Religionen er organisert i et hierarki. Den troendes plassering i hierarkiet avhenger av hvilke ritualer vedkommende har gått gjennom og dermed den troendes kjennskap til religionens mange hemmeligheter. Det finnes imidlertid ikke et sentralt lederskap. Religionen er organisert i en rekke små grupperinger eller religiøse hus. Hvert hus ledes av en religiøs ekspert, enten en babalawo (yppersteprest), en santera (kvinnelig innviet) eller en santero (mannlig innviet). Det meste av den religøse aktiviteten foregår hjemme hos folk. De troende har santoene representert i suppeterriner på egne altere, gjerne midt i stuen. Fester blir arrangert enten hjemme hos den troende selv eller hos dennes madrina eller padrino (den santeraen/santeroen som sto for innvielsen). Det finnes ingen sentrale templer slik en kjenner det i for eksempel den brasilianske religionen candomblé som for øvrig har mange fellestrekk med santería.

Opprinnelig ble santería, på grunn av sin historie og sine røtter i Afrika, forbundet med den delen av befolkningen som var etterkommere etter slavene. I dag finner en imidlertid troende i santería i alle deler av befolkningen. Religionen har blitt en synlig del av det cubanske gatebildet, spesielt i de større byene.

Hvorfor lar folk seg innvie i religionen?

Som i andre religioner eksisterer det også i santería en idé om at du kan bedre dine muligheter gjennom religionen. Generelt kan man si at det de troende søker i santería er å få la vida alegre (det gode liv). Et godt liv kan ifølge de troende best oppnås med to sterke hender og god helse. "Med helse kan en mestre det meste", sa blant annet santeraen Maria. Mens babalawoen Cristobal sa: "Santoene kan gi deg helse, alt det andre må du ordne selv". Ideene om santería som helsebringende skyldes både at santoene kan se din forutbestemte skjebne og dermed også hva du bør unngå for å forbedre din situasjon eller utsette de farer skjebnen truer med. I tillegg har de religiøse ekspertene god kunnskap om grønn medisin.

Babalawoens medisinskap, og en due ofret til Elegguá.

For å leve det gode liv på Cuba må du som ellers i verden jobbe for å nå målet. "Fra himmelen faller det ikke annet enn regn", sa santeraen Teresa, og mente med det at du ikke kan sette deg ned og vente at santoene skal ordne opp i alt. Likevel mente hun at du i tillegg til egen innsats kan få hjelp av santoene så fremt du selv gir noe tilbake: "Aydate y Dios te ayudaré!" (Hjelp deg selv og Gud vil hjelpe deg!) Hennes uttalelse stemmer overens med et ordtak i santería som sier: "Livet er ikke noe annet enn prosessen å gi for å motta" (Souza 1998). Santoene hjelper så gjerne den troende, men bare om den troende selv også gjør en innsats for å bedre sitt eget liv, for eksempel ved at de troende overholder de religiøse forbudene de blir tildelt av santoene under innvielsen i santería. Forbudene er i hovedsak individuelle, de blir bestemt utifra den enkeltes skjebne og hvilken santo en blir innviet til. De sier noe om hva en kan eller ikke kan spise, gjøre eller si, og gis for at den troende skal unngå problemer. "Santoene forbyr ikke ting fordi de har lyst, men fordi de skal hjelpe" forklarte santeraen Elisita. Et forbud kan for eksempel gå ut på at en person ikke bør røyke fordi santoen kan se at personen skal dø av hjerteproblemer. Om forbudet mot å røyke blir overholdt betyr det ikke at den troende skal leve evig, men at hjerteproblemene blir utsatt.

Bildet kan inneholde: vann, mennesker på stranden, mennesker i naturen, menneskelig, lykkelig.
Tre kvinner som ber til havets santo Yemayá.

Det er imidlertid ikke nok å overholde forbudene. Santoene ønsker også offer og fester, de er sultne både på mat og drikke, og fest og moro. Disse ofrene og festene betyr til dels store økonomiske utgifter for den troende, noe som ofte skaper problemer da penger er en mangelvare i det cubanske samfunnet. Babalawoen Carlo sa derfor, "Uten penger er det ikke lett å gjøre noe i santería". For å få tilgang på penger og for å kunne utføre den rituelle praksisen det forventes for å nå det gode liv, er den troende avhengig av sine kontakter. Santeraen Teresa illustrerte dette ved å si at "Alle kjenner alle i santería". Gjennom sitt nettverk kan den troende få tilgang på penger og materiell til de ofrene og festene som santoene ønsker. Samtidig som det sosiale aspektet ved santería også er viktig i seg selv for nettopp å oppnå det gode liv som de søker i religionen.

Det interessante er at en kun snakker om å ha det godt i dette livet. Ideen om et liv etter døden er sjelden nevnt. "Det er jo nå jeg vet at jeg lever. Hva som skjer etterpå er jo typisk litt mer usikkert. Jeg ber derfor for dette livet", svarte santeraen Lillian da hun ble spurt om hvordan hun som santera så på døden. Det er ikke et mål å gjøre gode handlinger i dette livet for så å bli belønnet for det i et neste liv, slik en finner i en rekke andre religioner. Santería kan derfor sies å være en religion for å løse eller aller helst unngå både små og store problemer i dagliglivet. Det kan være problemer med dårlig helse, kjærligheten, en tom lommebok eller en vanskelig oppgave.

Panteonet

Ifølge santeríakosmologien styres verden av Olofi, den allmektige Gud som ofte blir sammenlignet med den katolske Gud. Olofi er imidlertid en forholdsvis tilbaketrukket og abstrakt gud, og kontakten med menneskene foregår derfor gjennom en rekke santoer (guddommer). Santoene fungerer dermed som et mellomledd eller kontaktperson mellom Olofi og menneskene.

Det er derfor santoene de troende forholder seg til gjennom bønner om bedre helse, under innvielsen, ved offer og når fester arrangeres. Olofi mottar derimot ikke materielle ofre fra de troende.

Da slavene dro fra Afrika besto yorubapanteonet av 401 orichas (guddommer), men på Cuba i dag eksisterer det bare i underkant av 20. På Cuba betegnes santeríaguddommene som santo eller oricha. Betegnelsen oricha stammer fra Nigeria der guddommene innen yorubareligionen kalles orisha eller orisa. Bruken av den spanske betegnelsen santo, som kan oversettes med helgen, kommer av påvirkningen fra den katolske kirke. På samme måte som Olofi sammenlignes med den katolske Gud, blir santoene sammenlignet med de katolske helgenene.

Hver av santoene styrer over ulike deler av naturen, som torden, stormer, havet, skogene og elvene. Samtidig styrer de også over menneskelige egenskaper og kvaliteter, som kjærlighet, intelligens og drukkenskap. På denne måten representerer santoene både naturen og menneskene selv. Santoen Changó regjerer både over torden og lyn og over dans og seksualitet. Yemayá regjerer over havet, morskjærligheten og staheten, mens Ochún regjerer over elvene så vel som kjærligheten, fruktbarheten og skjønnheten. "Det finnes en santo for enhver situasjon, for alt hva en søker og frykter!" forklarte santeraen Ana. Santoenes relasjon til naturen forklares gjennom gamle myter. Mytene forteller blant annet at Olofi fikk hjelp av santoene til å skape verden og at han deretter forvandlet dem til det naturelementet de hadde vært med på å skape. Deres relasjon til de menneskelige kvaliteter forklares også gjennom mytene. Santoene var selv levende mennesker for lenge siden og har derfor beholdt menneskelig lynne og karakter. "De er akkurat som oss, de fester, krangler, drikker og elsker. Og ofte gjør de feil de ikke burde ha begått, og hvem har ikke selv opplevd det?" Med denne beskrivelsen, som viser at santoen har egenskaper og lyster som den troende kjenner seg igjen i, forklarte santeraen Ana den avslappede og vennskapelige relasjonen de troende har til santoene. Noen troende kjenner seg igjen i Changós higen etter kvinner, andre i Ochúns forfengelighet, og atter andre i Elegguás skøyerstreker eller Obbatalás hang til å ta en ekstra drink.

Offer til santoene.

Både navnene på santoene og deres egenskaper kan føres tilbake til Nigeria, samtidig som en også kan finne de igjen i Brasil og Karibia. I Nigeria heter havets santo Yemoja, mens hun på Cuba heter Yemayá, i Brasil Iemanjá og på Trinidad Emanjah. I Yemayás tilfelle er det kun små variasjoner i navnet, mens hennes tilknytning til havet er den samme i alle de nevnte landene.

Alteret

Santería betegnes ofte som en animistisk religion. Santoen Yemayá representerer ikke bare havet, men er havet. Santoene kommuniserer gjennom naturgjenstander som skjell, kokosskall, nøtter og støv.

Hver av santoene blir representert av en liten stein som gjennom et spesielt rituale mottar litt av kraften (aché) til den aktuelle santoen. En kan si at santoens immatterielle kraft blir overført til noe materielt og blir dermed noe mer håndfast for de troende. Deretter blir steinen lagt i en beholder, det være seg en keramikkskål, en jerngryte eller en suppeterrin. Både formen og fargen på beholderen avhenger av hvilken santo det er. Yemayás suppeterrin er blå som havet, mens Obbatalás er hvit som freden han representerer. Disse beholderne blir så satt på alteret hjemme hos den troende. Alteret består av en hylle eller et vitrineskap der hver av santoene har sin lille avdeling. Rundt suppeterrinen pyntes det og settes frem gjenstander som santoen trenger. Det kan være bjeller eller risteinstrumenter for å påkalle santoens oppmerksomhet, ulike redskaper og pyntegjenstander. Hva som omgir suppeterrinen avhenger av hvilken santo det er og hva den troende synes er fint og ønsker å forære santoen.

Bildet kan inneholde: anlegg, statue, skulptur, kreativ kunst, kunst.
Obbatalás suppeterrin.

Obbatalá står alltid øverst på alteret for å vise at han er den av santoene som står nærmest OlofiOrula, som også er høyt oppe i santeríapanteonets hierarki, står alltid alene og kun i husene der det er en babalawo. Hvordan panteonet er organisert og santoene relatert i forhold til hverandre, kan en også lese seg frem til gjennom mytene. Den rike mytologien forteller om både kjærlighetsforhold, slektskap, vennskap og feider mellom de ulike santoene. Da Oggún ville drepe Changó for å overta tronen hans, lurte Changó seg unna ved å kle seg ut i kvinneklær.

Veien inn i religionen

Det er ikke bare santoene som er organisert i et visst hierarki etter makt og egenskaper. Dette gjelder i høy grad også de troende der erfaring, kjennskap til hemmelighetene, kjønn og antall gjennomgåtte ritualer bestemmer deres plass i hierarkiet. Kjønn har betydning for hvor langt opp i det religiøse hierarkiet en kan nå, de to øverste kategoriene er forbeholdt menn. Alder har liten betydning, mange blir innviet allerede som barn og kan dermed ha lang erfaring tross ung alder.

Det er ikke slik at en automatisk fødes inn i santería. Det er deg selv eller dine foreldre, avhengig av hvor gammel du er, som må ta et aktivt valg i forhold til innvielse i religionen. Det er også mange som aldri lar seg innvie, men som likevel anser seg som troende. Santería er organisert i et hierarkisk system der babalawoene sitter på toppen. Det eksisterer likevel ikke et sentralt lederskap, men mange mindre ledere som leder hver sin gruppe. Det finnes heller ikke sentrale templer i santería. De troende benytter seg av sitt eget private alter eller alteret og huset til sin madrina (gudmor) eller padrino (gudfar). Hierarkiet de troende er organisert i, er i hovedsak basert på avansement i hierarkiet gjennom ulike ritualer.

Konsultasjon hos en Babalawo.

Før innvielsen

Mange cubanere lar seg aldri innvie i religionen, men står på utsiden og bruker det av religionen som de synes er nyttig. De går til konsultasjoner hos santeras/santeros eller babalawoer, mottar råd og spådom, gir offer, bruker beskyttelseskjeder og deltar på fester.

"Når det tordner roper folk på Changó [tordensantoen]", var forklaringen babalawoen Cristobal gav på hvorfor mennesker kun bruker religionen når de trengte den og ikke ellers. Han mente det var feil å rope på santoene når en var redd eller i store vanskeligheter, når en ellers ikke ofret dem en tanke. Denne enveiskommunikasjonen bryter ifølge Cristobal helt med grunntanken i religionen der en må gi for å få noe igjen.

Både folk som ikke er innviet og de som har latt seg innvie, bærer ofte perlekjeder i ulike farger. Den uinnvidde bruker det som en beskyttelse, og de bærer kjedet til den santoen som kan hjelpe dem med problemet de sliter med. De troende bruker perlekjedet både som en gest til den santoen vedkommende har blitt innviet til, og for beskyttelse. På samme måte som hver av santoene har suppeterriner eller beholdere med farger tilpasset deres personlighet og makt, kan også kjedene identifiseres gjennom fargekombinasjoner. Kjedet til Yemayá, havets santo, har blå og klare perler, mens kjedet til Ochún, kjærlighetens santo, har ulike perler i sjatteringer av gult.

Bildet kan inneholde: kroppssmykker, nakke, kreativ kunst, naturlig materiale, kunst.
Santeriakjeder

For at et slikt kjede skal ha santoens kraft, må det mates med blod gjennom et offer. Et perlekjede som har mottatt blod og dermed representerer santoen, bør behandles som om det var santoen selv, enten ved at det bæres rundt halsen eller henges over suppeterrinen på alteret.

El plante - den første innvielsen

Det første innvielsesritualet for den som vil tre inn i santería, heter el plante. Det er et tre dager langt rituale der du mottar de fire første santoene som kalles krigerne, Ellegúa, Oggún, Ochosi og Osun. Du får vite hvilken santo som er din beskytter og mottar en velsignelse fra spådomssantoen Orula. Alle mennesker har to santoer som er deres beskyttere, enten de er troende eller ikke, og uavhengig av hvor i verden de bor. Men du får først kjennskap til santoens identitet gjennom de to innvielsene el plante og el hacerse santo.

Bildet kan inneholde: begivenhet, metall, tre, kunst.
"Krigerne": Ellegúa, Oggún, Ochosi og Osun.

Ikke alle går videre til selve hovedinnvielsen etter at de har gjennomført det første ritualet. De blir stående på det en kan kalle nederste trinn på den religiøse stigen. Det forklares enten med at de ikke har behov for å gå videre, at de har dårlig økonomi eller at de ikke ønsker å involvere seg for mye. En innvielse i santería betyr tildels stor innvirkning på hvordan du skal leve livet ditt.

Hacerse santo - innvielsen

De som velger å gå et steg videre inn i religionen, lar seg innvie. Det betyr at de involverer seg totalt i religionen og lar hverdagen bli preget av dette valget. Selve innvielsen heter hacerse santo som betyr "å gjøre seg santo". Gjennom et ukelangt rituale mottar du kraften til de santoene som styrer over ditt liv. Du mottar i tillegg representasjonen for alle de ulike santoene du skal ha i suppeterriner på ditt personlige hjemmealter.

Selve innvielsesritualet varer i syv dager, men forberedelsene strekker seg gjerne over måneder og for noen også år. Det som tar lengst tid er å skaffe nok penger til å gjennomføre innvielsen med alle ofrene, klærne, hjelpen, offerdyrene og maten som skal til. Deretter skal gudmor eller gudfar skaffes og alle innkjøpene gjøres før en trår inn i det avlukkede rommet der kun innvidde har lov til å ferdes. Selve innvielsen symboliserer en fødsel der du strippes for ditt gamle jeg og går over i en noviseperiode. Deretter blir du regnet som fullgodt innviet i santería som henholdsvis santera eller santero. "Å la seg innvie er som å fødes på nytt", sa santeraen Teresa i sin forklaring på hvorfor en innvielse i santería kan hjelpe en med de problemene du sliter med. For det første erverves en ny sosial posisjon og et nytt nettverk gjennom din nyervervede rituelle familie, og dermed også en slags ny start på livet. For det andre får du som nyinnvidd tilgang på de kreftene og den hjelpen santoene besitter. Perioden etter innvielsen er preget av en rekke restriksjoner som speiler novisens sårbarhet som nyfødt. De må for eksempel gå kledd helt i hvitt, ikke være ute etter klokken seks på kvelden, ikke være ute i regn eller sterk sol og ikke røre alkohol. Personen må beskyttes og læres opp av sin madrina/padrino, og først etter et år er novisen ferdig utlært og kan smykke seg med tittelen santera eller santero.

En santería-novise må gå kledd helt i hvitt.

Under innvielsesritualet får du i tillegg til bekreftelse av relasjonen med dine rituelle foreldre, også vite identiteten på den andre av dine foreldre blant santoene. Det er alltid en kvinnelig og en mannlig santo på samme måte som biologiske foreldre.

"Da min padrino fortalte at Obbatalá var far over mitt hode ble jeg ikke overrasket. Det passet godt til mitt intelligente og rolige vesen. Det eneste jeg stusset over, var at jeg til tider kan bli vel sta, noe Obbatalás barn ikke er kjent for. Staheten ble imidlertid forklart under innvielsen, da det viste seg at Yemayá var mor over mitt hode", fortalte santeraen Ana.

På samme måten som du likner på dine biologiske foreldre, likner du således på dine santorale foreldre. Og akkurat som du ikke kan velge dine biologiske foreldre, kan du heller ikke velge de santoene som er dine guddommelige foreldre. Det er santoene som velger menneskene og ikke omvendt.

Santera og santero - presteskapet

Etter innvielsen og den påfølgende noviseperioden kan du betegne deg selv som en slags religiøs ekspert på et lavere plan. Du har nå kunnskap om en rekke hemmeligheter, blant annet om hvordan ulike ritualer utføres og kan begynne å arbeide med religionen. Santeraen/santeroen kan delta på innvielser, holde konsultasjoner med spådom og påta seg ansvaret med å føre nye personer inn i religionen gjennom å være deres madrina/padrino. Noen troende velger å bruke all sin tid på å jobbe med religionen, andre gjør det på kveldstid ved siden av jobben, mens atter andre kun benytter seg av kunnskapen for egen del.

Siden det i santería eksisterer en stor mengde kunnskap om både spådom, sykdomshelbredelse, sykdomsforebygging og renselser, blir en aldri ferdig med å tilegne seg kunnskap. Overføringen av kunnskap skjer muntlig fra madrina/padrino og ved observasjon gjennom deltagelse i ritualer, offringer og renselser.

Bildet kan inneholde: bilderamme, mat, husplante, matlaging, kunst.
En santero og en santera.

Det hevdes å være likestilling mellom santeraene og santeroene ved at de har tilgang til samme hemmeligheter og kan utføre de samme ritualene og spådommene, men ikke alle kvinnene i religionen er enige. "Santería er en macho religion", svarte både santeraen Ana og santeraen Lillian på spørsmålet om hvilke trekk ved religionen de kunne tenke seg å endre. Årsaken kan blant annet ligge i mennenes bruk av kvinnenes menstruasjon som unnskyldning for at kvinner likevel ikke kan delta i samme grad som menn. Når det gjelder spørsmålet om likestilling i santería, må det også tas med i betraktningen at santera er det høyeste en kvinne kan komme i santeríahierarkiet, mens menn både kan bli obbá og babalawo.

Obbá - offerprest

Før en mann kan gå gjennom de aktuelle seremoniene for å bli obbá, må han motta en spesiell offerkniv som gjør han i stand til å ofre levende dyr. Obbá er en slags offerprest og en sentral aktør under innvielsene, da leies han inn for å utføre de nødvendige dyreofrene.

Dyreoffer til santoene.

Babalawo - yppersteprest

Babalawo betyr hemmelighetenes far. En babalawo har også rett til å ofre dyr, og i tillegg har han gjennom sin kontakt med spådomssantoen Orula, evnen til å spå om fremtiden.

"Du kan merke deg at det bare er menn som kan bli babalawoer. Og da mener jeg mannfolk med manndom. Babalawo betyr hemmelighetenes far og hverken kvinnfolk eller sopere kan holde på hemmeligheter …", forklarte en babalawo til Bye og Hoel (1996).

Babalawoen foran sitt Orula-alter.

Babalawoene kan rangeres øverst i santeríahierarkiet da de har gjennomgått flest innvielser, har kjennskap til flest hemmeligheter og dermed kan utføre en rekke ritualer som andre ikke kan. Deres innvielse koster også mer enn innvielsen i santería og tar både mer tid og er hardere. Mange av babalawoene vektlegger imidlertid at de tilhører et eget filosofisk system, ifá. Selv om de selv mener å stå litt utenfor eller over santería, forholder de seg likevel til de samme santoene. De fleste har som regel også gjennomgått innvielsen for å bli santeroBabalawoene er ansvarlige for det første innvielsesritualet som er det første skrittet inn i santería, mens det er santeraer/-oer og obbáer som har ansvaret for hovedinnvielsen. Det viser at personer i de ulike rollene i hierarkiet er avhengig av hverandres hjelp og assistanse.

Rituell praksis

Selve grunnpilaren i santería og grunnen til at troende går inn, er troen på at santoene hjelper deg, om de får noe igjen. Den troende kan opprettholde sin del av relasjonen med santoene gjennom å overholde forbudene de får ved innvielsen, holde fester til santoens ære og ved å gi offer.

Festtrone for spådomssantoen Orula.

Offer

Det er vanlig at de troende hilser santoene om morgenen ved å påkalle deres oppmerksomhet gjennom en bjelle eller en rangle, og så be om at dagen skal bli god. Dette gjøres foran alteret i deres eget hjem. Bortsett fra denne morgenhilsenen, vender de troende seg til santoen om de har noen spesielle ønsker eller problemer. Ofte etterfølges et slikt ønske av et offer. Hva offeret er og hvor stort det er, avhenger både av hvilken santo det gjelder og hvor stort problemet er.

Bildet kan inneholde: anlegg, mat, bord, blomsterpotte, blomst.
Alter for kjærlighetsguden Ochún.

"Siden Ochún er så glad i solsikker og søte kaker, kan en gi det til henne ved å sette det på alteret om kjæresten er vrang eller en ønsker en ny kjæreste. Er det derimot helsen som er skrall må det offres til Babalú Ayé, og han er mest glad i urter, tørt brød og rom. Er problemet virkelig stort ønsker santoene et stort offer, og en må derfor gå til en babalawo og få hjelp til å ofre en hel høne eller en due, for blod er det beste santoene vet!"

Bildet kan inneholde: leketøy.
Blodoffer til Elegguá.

Slik forklarte santeroen Raul hvordan ulike ofringer kunne se ut. I tillegg ble det fortalt at tordensantoen Changó liker bananer, havets santo Yemayá liker svinesvor og at Elegguá liker godter og rom. Ofrene kan dermed bestå av mat, blomster, lys, gjenstander eller blod. Blodoffer innebærer slakting av ett eller flere dyr, og som regel deler menneskene og santoene det ofrede dyret. Santoene får blodet og delene av dyret som kalles aché (kraften) som gjerne er nebbet, innvollene og klørne til hanen. Menneskene får kjøttet som ofte spises i forbindelse med avslutningen av ritualet.

Fester

I tillegg til offer kan den troende vise sin ærbødighet ved å arrangere fester for santoen. Det forventes at en holder fest to ganger i året; den dagen santoen har fødselsdag og den dagen en selv ble innviet i religionen. På grunn av de til dels store utgiftene en slik fest innebærer, er det imidlertid ikke alltid folk har nok penger til å feire begge festene. I en familie vil det dessuten ofte være flere som er innviet i religionen og dermed veldig mange fester som skal feires i løpet av året.

Til festene kjøpes det inn mat og alteret pyntes til en festtrone ved at alle suppeterrinene dekkes av tørklær i korresponderende farger. Alle blir invitert på festen, naboer, venner, familie og selvfølgelig den rituelle familien. Santoene kan også komme til festen, ved at de besetter en av gjestene. Besettelse skjer kun om det arrangeres fest med trommespill og det er noen tilstede som har evnen til å la seg besette.

Bildet kan inneholde: mat, bord, anlegg, servise, blomst.
Santeríafest

Spådom

Den vanligste formen for kommunikasjon med santoene er spådom. Det finnes en rekke spådomsvarianter avhengig av hva en ønsker og hvem som utfører den. Spådom er et viktig element i religionen, både fordi santoene kan se hva som er problemet nå, og hva som kan komme til å bli problematisk i fremtiden.

De enkleste variantene av spådom, der fire kokosbiter eller 16 skjell slippes i bakken, utføres av santeras/santeros. Svarene, enten bekreftende eller avkreftende på spørsmålet, leses ut fra hvordan bitene eller skjellene faller.

Bildet kan inneholde: menneskelig, pattedyr, hodeplagg, hjelm, lokk.
En babalawo utfører en spådom, og en santero lager kokosbiter.

De mer kompliserte og mer nøyaktige spådomsvariantene, som tillhører spådomssystemet ifá, er det kun babalawoer som kan utføre. Svarene leses også her ut fra hvordan ulike gjenstander faller, og knyttes opp i mot 256 tegn som kan gi personen svaret på det han lurte på.

Felles for spådomsvariantene er at en ikke hører santoens stemme direkte. Santoen taler gjennom to mellomledd, først spådomsredskapen og deretter personen som tolker tegnene.

Besettelse

Gjennom besettelse av en menneskekropp kan santoen snakke direkte til de troende gjennom å låne stemmen og kroppen til den besatte. Selve besettelsen foregår stort sett på fester der det spilles trommer i en toque del santo (spill for santoen). Ofte er det forventinger om at en bestemt person skal besettes. Det leies noen ganger inn en person som er kjent for lett å bli besatt av den santoen en ønsker å hedre på festen.

Ved besettelse er det som om trommene provoserer frem santoen. Så fort en ser tegn på besettelse, som stirrende øyne og ukontrollerte bevegelser, forberedes personen som skal la seg besette. Klærne blir løsnet og både hodeplagg og fottøy fjernet. Dette gjøres for at personen skal komme nærmere både jorden og himmelen og dermed bli mer mottagelig for santoen.

Bildet kan inneholde: ansiktsuttrykk, smil, menneskelig, hodeplagg, tilpasning.
Havets santo, Yemayá, og kjærlighetens santo Ochún.

Når santoen først tar bolig, kan en se det ved at personen skifter personlighet. Den besatte snakker og beveger seg annerledes, og en kan som regel se hvilken av santoene som har kommet på besøk gjennom bevegelsene i dansen. Changó danser vilt og krigersk, Yemayá svinger seg som bølgene og Elegguá leker med alle på festen ved å stjele alt fra briller til vesker. Den besatte blir ofte tatt med inn på et rom der vedkommende blir kledd opp i klær som passer til santoen.

En person med evner til å la seg besette, blir alltid besatt av den samme santoen. Santeroen Raul beskrev hvordan han selv opplevde å bli besatt av sin far blant santoene, Elegguá:

"Det er som om jeg blir bitte liten, og alle andre lyder enn trommene blir så fjerne. Alt rundt meg forsvinner litt etter litt, og det eneste jeg merker er trommenes manende stemme. Slagene kommer nærmere og nærmere til de til slutt går de i ett med kroppen min og jeg ikke lenger vet hvor jeg selv slutter og de begynner. Så kommer Elegguá. Og etterpå husker jeg ingenting".

De troende setter stor lit til denne typen aktivitet og kommunikasjon med santoene da den i motsetning til spådom er mer direkte. "Tenk at Changó fant meg der jeg satt i det innerste rommet, uten noe som indikerte at jeg var hans sønn. Jeg var aldri i tvil, det var Changó i egen høye person som var på besøk" sa babalawoen Carlo meget opprømt etter en fest. I tillegg fortalte han hvordan Changó hadde sagt en rekke ting som ingen andre enn Carlo selv kunne vite.

Publisert 2. feb. 2021 10:26 - Sist endret 26. apr. 2022 16:02