English version of this page

Santerias historie

Da slavene kom til Cuba

Nøyaktig hvor mange mennesker som ble tvangsflyttet fra Afrika til de Karibiske øyene etter at Columbus kom til Cuba i 1492 er usikkert, men det snakkes om millioner. Nybyggerne trengte ny arbeidskraft da den opprinnelige befolkningen på Cuba, bestående av taino- og ciboneye-indianere, døde ut etter at spanjolene tok landet.

Majoriteten av menneskene som ble kjøpt, fraktet og solgt til nybyggerne på Cuba var fra områder vest i Afrika. Mange tilhørte en etnisk gruppe kalt yoruba. Slavene representerte alle sjikt i det sosiale, økonomiske, politiske og religiøse hierarkiet i områdene de kom fra. Også andre grupper enn yoruba var representert blant slavene. På Cuba ble det et klart skille mellom slavene og de spanske nybyggerne, både i forhold til deres sosiale posisjon og hudfarge. I dag består den cubanske befolkningen derimot av en blanding av etterkommere etter slavene, etter de spanske kolonistene og etter spanjoler og kinesere som har kommet til øya senere. En finner derfor hudfarger i alle sjatteringer. Til tross for den åpenbare blandingen av tidligere slaver og spanskættede, eksisterer det også i dag både sosiale skiller og rasisme basert på hudfarge.

Møtet mellom det afrikanske og det spanske

Båtene som seilte over havet med slavene, "… carried not only men, women and children, but also their gods, beliefs and traditional folklore" (Bastide 1971). Bortsett fra kunnskap og tro, ble slavene strippet for alt. Troen og kunnskapen slavene bar med seg måtte tilpasses de nye sosiale og klimatiske omgivelsene i de forskjellige karibiske områdene. Hvordan tilpasningen til det nye miljøet foregikk har blitt forklart på ulike måter, fra underkastelse til motstand og fra assimilering til integrasjon. Den cubanske kulturen blir ofte sett på som et resultatet av et "ekteskap" mellom den afrikanske og den spanske kulturen, eller som resultatet av en mer bevisst prosess der en plukket fra ulike kulturer det som passet best i den aktuelle situasjonen.

Den enorme tilstrømningen av folk fra ulike kulturtradisjoner preger ikke bare Cuba, men hele den karibiske regionen. Over hele Karibia finner en resultatet av det som har blitt kalt "ekteskap" eller "skapelse", både i musikken, dansen og religionen.

En ny religion blir til

Ritualer og myter som slavene brakte over havet fra Afrika, ble gradvis knyttet sammen til et nytt trossystem som har blitt kalt santería. "La santería es cubanisada por completa" (santería er totalt cubanisert) uttalte santeraen (kvinnelig innviet i religionen) Teresa på spørsmålet om religionens historie og røtter. Denne "cubaniseringen" skjedde i møtet mellom de ulike etniske gruppene fra Afrika og spanjolenes katolske tro. Guddommene som i Afrika var tilbedt hver for seg, ble på Cuba samlet i et panteon. Tilpasning til den spanske kulturen kan en finne igjen i en rekke katolske trekk i santería. Blant annet blir de afrikanske santoene sammenlignet med de katolske helgenene.

Bildet kan inneholde: bagasje og vesker, begivenhet, bag, publikum, ryggsekk.
Feiring av den katolske helgenen Virgin de la Regla og santoen Yemayá.

En av mine informanter, santeraen Ana, forklarte bruken av katolske elementer i santería med følgende historie:

"Slavene ble ført inn i kirkene for å bli kristne. Spanjolene håpet at de skulle gå bort i fra sin gamle tro. Men det ble ikke helt som slaveeierne og kirkens menn hadde forestilt seg. I stedet for å forkaste sine egne guddommer, fortsatte slavene tilbedelsen av dem inne i selve kirken, skjult bak den katolske helgendyrkelsen. Slavene fant ut at hver av deres afrikanske santoer kunne skjules bak en tilsvarende katolsk helgenfigur. På denne måten ble Changó [lyn- og tordensantoen] skjult bak Santa Barbara og Ochún [kjærlighetssantoen] bak Caridad de Cobre. Slavene kunne dermed fortsette med egen tro og tilbedelse innenfor kirkens vegger og åsyn, men likevel skjult for kirkens menn".

Møtet mellom slavenes og slaveeiernes religion har på denne måten satt sine spor. Forskere og troende er imidlertid uenige om hvor viktige disse sporene er. Santeraen Ana kom stadig med nye eksempler om de katolske elementene i religionen. "I santería skal det aldri være 13 til bords, tallet syv regnes som et hellig tall og barn skal døpes i kirken". Diskusjonen dreier seg derfor ikke om elementenes tilstedeværelse i santería, men om deres betydning. Noen anser santería og katolisismen for å være mer eller mindre det samme, mens andre mener at santería bør renses for all katolsk innflytelse. Santeraen Cristina representerer det ene ytterpunktet, som blant annet kom til uttrykk i utsagnet "jeg er santera og katolikk". For mange skyldes relasjonen mellom de to religionene ikke bare historien, men også en idé om at det kun finnes én Gud. "Alle tror egentlig på den samme guden, de har bare gitt ham forskjellige navn i forskjellige land. Dios, Olofi og Allah er egentlig én og samme gud!", mente santeraen Elesita. Obbaen (offerpresten) Rolando på sin side var mer kritisk til sammenblandingen. "Jeg kan ikke skjønne hvorfor vi skal slippe det katolske inn i varmen med tanke på alt det grusomme som katolikkene gjorde med våre forfedre". Noen grupper i santería er med andre ord kritiske til bruken av katolske elementer og ønsker å "reafrikanisere" religionen. De fleste troende har imidlertid katolske helgenfigurer ved alteret og bruker noen av de katolske navnene når de skal snakke om eller med santoene.

Det finnes en rekke andre religioner i det karibiske området som alle bærer preg av møtet mellom slavenes religion og kolonimaktens religion. Jeg tenker da spesielt på candomblé i Brasil, voodoo på Haiti og chango-kulten på Trinidad.

På Cuba eksisterer det også flere andre religioner med røtter i Afrika. Mannskulten abakuá blir ofte nevnt, selv om den bærer mer preg av å være et hemmelig brorskap enn en religion. Palo monte som er en religion med røtter i Kongo, er også forholdsvis vanlig på Cuba.

Santería og samfunnet

Dyrkelse av santería har ikke bare måttet forholde seg til den katolske kirken, men også til den verdslige makten på Cuba.

Slaveriet på Cuba ble opphevet i 1886. Den sorte delen av befolkningen slapp likevel ikke unna undertrykking og fornedrelser og de hadde langt færre rettigheter enn den hvite delen av befolkningen. Ifølge Maria, en eldre sort kvinne, måtte de sorte gå på utsiden av parken i Santiago de Cuba, da selve parken kun var til disposisjon for de hvite. Selv president Batista, som var mulatt fikk merke denne rasismen da han ble nektet adgang i de finere hvite countryklubbene i Havanna.

Santería ble forbundet med den sorte delen av befolkningen, "Las cosas de los negros" (ting for de sorte) (Duharte og Santos 1999). Kun et fåtall hvite tilhengere fantes eller ønsket å stå frem. Santeraen Virma fortalte hvordan hun som ung, hvit kvinne i tiden før revolusjonen var en attraksjon som nyinnviet i santería. "Folk kom langveisfra og betalte madrinaen min masse penger for å få lov til å se på la blanquita (den lille hvite jenta) som lot seg innvie i de sortes religion".

Revolusjonen

Bildet kan inneholde: sky, himmel, skrift, kunst, graffiti.

1. januar 1959 flyktet den amerikavennlige presidenten Batista fra Havanna, og ikke lenge etter tok Castros menn hovedstaden. I revolusjonens ånd ble det snakket om frihet, ansvar og likhet. Både den sorte delen av befolkningen og kvinner fikk rettigheter de tidligere ikke hadde hatt. Santería var imidlertid fortsatt ikke kommet inn i de gode selskap, både den og katolisismen ble ansett som truende og uforenlige med revolusjonens ideer. Begge religionene ble forbudt. Santería fordi den ble regnet som primitiv og uforenlig med de revolusjonære ideer om et utdannet folk. Katolisismen fordi dens sterke hierarki og kontakter i utlandet kunne være direkte truende for den nye cubanske regjeringen. Folk som åpent viste at de var troende i santería, ved for eksempel å gå med et perlekjede som viste hvilken santo de tilhørte, kunne risikere å miste jobben.

Santeraen Luisa refererte til denne perioden som "Da perlekjedet alltid måtte ligge dypt i lommen når en gikk på skolen, så ikke ryktene om at en var troende i santería skulle begynne å løpe". De fleste troende i santería holdt på grunn av slike historier troen sin for seg selv. Ritualer, fester og ofringer ble utført i det skjulte. Santería som tidligere hadde overlevd spanjolenes angrep fordi de troende skjulte sin tilbedelse bak de katolske helgenbildene, overlevde nå bak lukkede dører.

Bildet kan inneholde: hvit, skap, hylle, vegg, hyller.
Et alter skjuler seg bak lukkede dører.

Santería - en synlig del av gatebildet

Bildet kan inneholde: hvit, mote, vindu, gatemote, bygning.

Først på begynnelsen av 1990-tallet ble det full religionsfrihet på Cuba. Årsaken sies å være at Castro innså at det ikke nødvendigvis var noen motsetning mellom å være revolusjonær og å være religiøs. I tillegg innså han vel at utdannelse, folkeopplysning og forbud uansett ikke ville jage hverken de katolske helgenene eller de afrikanske santoene fra landet. I dag er det derfor mulig å vise at en praktiserer santería, selv om en jobber på universitetet eller i det offentlige. Santería er i dag en synlig del av gatebildet. "Jeg kjenner folk langt opp i partiet og helt inn i etterretningstjenesten som er babalawoer", fortalte en babalawo (yppersteprest) til forfatterne Bye og Hoel (1997), og folk forteller om både leger og professorer ved universitetet som praktiserer santería. Til tross for religionens utbredelse, er santería fortsatt ikke akseptert i alle samfunnslag og blant alle grupper.

Et vanlig svar på spørsmålet om folk anser santería for å være akseptert i samfunnet, var følgende frase fra den cubanske gruppen Alvares y Son: "Consultarse por la madrugada" (å la seg konsultere i morgengryet). Teksten spiller på at en går til konsultasjon i huset til en religiøs ekspert mens det ennå er mørkt slik at ingen skal se en. Det er således fortsatt folk som ikke aksepterer santería og dermed også folk som av den grunn holder troen sin skjult. Santeraen Teresa tilhørte den gruppen av troende som ikke fortalte at hun var innviet i santería, hverken til sine lærere eller sine medstudenter på universitetet. Hun forklarte det på denne måten: "Det er vanskelig nok å være sort og bli tatt i betraktning til en god jobb, om en ikke i tillegg skal forbindes med santería".

Santería er i dag langt mer akseptert enn for bare 10 år siden, selv om det fortsatt finnes en rekke kritikere og skeptikere. Hvor mange troende det er i santería i dag er imidlertid vanskelig å si fordi det ikke eksisterer statistikker på dette. Statistikkårboken på Cuba av 1999 sier ingenting om hverken antall troende eller utbredelse. Mangelen på statistikker kan skyldes at religionens organisatoriske struktur gjør det vanskelig å få noen klar oversikt over troende, men også myndighetenes manglende interesse for å finne det ut og dermed gjøre det kjent. Religionen er i dag synlig i gatene, den er til stede i populærmusikken og turistnæringen bruker santería i kabaretshow og salgsvarer. Det finnes ifølge folk i Havanna ingen musikkgrupper med respekt for seg selv som ikke har minst én sang i repertoaret om santería eller santoene. Eksempler kan være rappegruppen Orichas som synger "Canto para Elegguá y para Changó" (Jeg synger for Elegguá og jeg synger for Changó), NG La Banda som hyller "Papa Changó" (Pappa Changó) og Van Van som synger "Ay Dios amparame!" (Gud omfavn meg) og har bilde av et santeríakjede på utsiden av coveret.

Parallelt med cubanernes stigende interesse for santería har også utlendinger fått øynene opp for denne religioen, og mange reiser til Cuba for å la seg innvie. De fleste kommer fra land i Latin-Amerika og USA, men det finnes også santeroer og babalawoer i Europa.

Bildet kan inneholde: kjole, dukke, leketøy, underholdning, scenekunst.
Salg av santeríadukker i souvenirbutikker i Havanna.
Publisert 2. feb. 2021 10:10 - Sist endret 26. apr. 2022 16:02