Anoli Pereras arbeid kretser omkring kvinner, forbrukskultur og kulturell erotisering. Med feministisk kritikk belyser hun 'kvinners ubehagelige plassering i samfunnet.' Hun undersøker kvinnenes mange roller som omsorgsperson, objekt for seksuelle lyst og en forbruker i møte med kommersialiserte skjønnhetsidealer.
Gjennom media og store reklameplakater gjøres disse idealene til forbruksvarer. Hennes installasjoner åpenbarer også en spesiell behandling av ‘materiale’ og ‘skapelse’, hvor materialet i seg selv blir del av kunstverkets fortelling og skapelsesprosess blir en del av den overordnede meningen.
