Upali Anandas bruker tegn og motiver fra lokal graffiti og snur dem til tilsynelatende komiske og frivole visuelle fortellinger. Hans malerier framstiller levevkår, håp, og ambisjoner til byungdom i marginaliserte og fattige bydeler. Han understreker tradisjonelle fellesskapsverdier som å dele og å hjelpe hverandre. Samtidig setter maleriene et kritisk lys på konflikter som oppstår på grunn av ujevn tilgang til forbruksartikler midt i en fristende verden av varer.
