To tredjedeler av denne sølvmynten fra Kyiv. Mynten er sjelden også sett med russiske og ukrainske øyne. Den er funnet i en skatt fra gården Nesbøen i Møre og Romsdal som ble lagt ned i jorden etter ca. 1023 e.Kr. Det ble totalt funnet 778 mynter og dette er en av Norges største myntskatter fra vikingtiden.
På Nesbø med storfyrste Jaroslav, kong Olav og andre stormenn
I samme skattefunn som Jaroslav den vises mynt ble det også funnet en penning utgitt i Olav Haraldssons navn, senere Olav den Hellige. Dette myntfragmentet på 0,3 gram utgjør en av fire mynter som er preget i kong Olavs navn og funnet i Norge.
Her møtes altså Jaroslav og Olav i et skattefunn på gården Nesbø på Nordvestlandet sammen med mynter utgitt av de tysk-romerske keiserne Otto I, Otto II og Otto III, angelsaksiske konger Æthelred II og Knut den mektige, og svenskekongen Oluf Skötkonung. På mange måter kan vi si at Nesbøskatten omfatter et solid knippe av tidens mektigste menn.
Det at de fleste av mynter fra samtidens herskere er samlet i dette skattefunnet, forteller om utstrakte handels- og kommunikasjonsnettverk for tusen år siden.
De fire myntene over er sølvenninger som viser herskerportrett av europeiske konger, keisere og fyrster med mynter i skattefunnet fra Nesbø: Oluf Skötkonung (svensk konge ca. 995-1022), Knut den store (engelsk konge 1016-1035, dansk konge 1018-1035 og norsk konge 1028-1035), Olav Haraldsson (norsk konge 1015-1028, 1030) og Æthelred den rådville (engelsk konge 978-1016).
Testing av storfyrstens mynt
Myntens forside (advers) er forsynt med spor etter en viking som har testet kvaliteten. Her gjaldt det sølvets gehalt, altså hvor rent sølvet var. På venstre side av herskerportrettet, mellom hodet og septeret, kan vi se et lite snitt i myntens overflate. Det er et såkalt testmerke eller ‘pecks’ på engelsk.
Praksisen med å teste myntenes sølvkvalitet var utbredt blant vikingene. Det er funnet så mange som én million mynter fra vikingenes verden og ganske mange av disse har blitt utsatt for slik testing. Utenfor vikingenes samfunn fantes ikke denne skikken. Derfor vet vi at slike testmerker betyr at mynten har sirkulert blant vikinger.
Skikken med å teste sølvets kvalitet er omtalt i lovtekster og sagatekster fra Island.
Norske konger og fremmedkrigere
Austerveg var navnet på veien vikinger reiste østover. Der grunnla de byer som Novgorod og Kyiv langs elven Dnepr, som bukter seg gjennom store deler av Russland, Hviterussland og Ukraina og munner ut i Svartehavet. Dnepr (ukrainsk Dnipro) er Europas fjerde lengste elv.
I vikingtiden var det tett kontakt mellom Skandinavia og Kyiv-riket, eller Kyiv-Rus som det ble kalt. Nordmenn og skandinaver reiste dit i betydelige antall, mange for å tjenestegjøre som soldater i bysantinske keiseres tjeneste. Fire norske sagakonger oppholdt seg i Kyiv i lengre perioder, deriblant Olav Haraldsson og Harald Hardråde.
Harald Sigurdsson (senere kong Harald Hardråde) reiste i Austerveg etter slaget på Stiklestad 29. juli 1030. Harald kjempet på den tapende siden og flyktet sammen med en gruppe frender østover. Etter et opphold hos Jaroslav den vise i Kyiv fortsatte Harald videre til Konstantinopel der han og hans menn gikk inn i bysantinske keiseres tjeneste. Harald ble både general og leder for keiserens livgarde. Han er den eneste skandinav som er omtalt i samtidige bysantinske kilder.
Da Harald Sigurdsson vendte hjemover etter femten års tjeneste forteller sagaene at han hadde med seg større rikdommer enn noen hadde sett så langt nord.
I løpet av vikingtiden – ca. år 800 til 1050 – reiste mange skandinaver sørøstover for å tjenestegjøre som leiesoldater i Bysants.
Den hellige ånds due
Baksiden av mynten (reversen) er forsynt med en fugl med utspilte vinger, Den hellige ånds due. Reversen er utformet etter forbilde fra enten angelsaksiske penninger som ble utgitt ca. år 1009, eller skandinaviske imitasjoner av denne angelsaksiske mynten, trolig preget i Lund i Sverige.
Den hellige ånds due var et mye brukt kristent motiv på mynter på 1000-tallet.
De tre myntene over viser den hellige ånds due avbildet på mynt preget for kong den engelske kong Æthelred den rådville i året 1009, kong Olav Haraldsson i årene ca. 1017-1023, og storfyrste Jaroslav den vise av Kyiv før ca. 1023.