Pilegrimsferden i tre

I middelalderen var pilegrimsreiser en viktig del av den religiøse praksisen. Mennesker reiste for å be om hjelp, takke for mirakler eller gjøre bot for sine synder. Et unikt treskjærerarbeid fra Borre kirke i Vestfold, datert til 1400-tallet, gir oss et levende innblikk i denne tradisjonen. Relieffpanelet fra en altertavle viser en broket skare av pilegrimer på vei mot Det hellige land – til fots og til hest, omgitt av et stilisert landskap.

En pilegrimsreise i tre

Relieffet er skåret ut i dyp relieffteknikk fra to halvdeler av en eikestamme, holdt sammen med solide jernnagler. Treskjæreren, som antakelig kom fra Rhinland i dagens Tyskland, har skapt en scene fylt av liv og bevegelse. Vi ser pilegrimer fra alle samfunnslag – både vanlige folk og adelige – kledd i flere lag med klær, iført reiseutstyr og med ulike ansiktsuttrykk. Noen går til fots, andre rider på hester, omgitt av dyr, musikkinstrumenter og matvarer.

Figurene peker mot høyre, mot sitt hellige mål, og er omgitt av steinknauser og elleve stiliserte trær. Landskapet er enkelt, men skaper en illusjon av dybde ved å stable mennesker, dyr og natur over hverandre.

Detaljer og bevaring

Relieffet viser treskjærerenes store ferdighet. Ansiktene har skårne øyelokk som gir dem uttrykksfullhet, dyrenes pels er gjengitt med omhu - sauenes ull som små klynger, geitenes som buede lokker. Naturen er stilisert med trær der løvet er formet som romber, og gresset som fine parallelle streker.

Til tross for sin alder er relieffet godt bevart, bortsett fra en sprekk i høyre panel og noen tapte detaljer, muligens spaserstokker. De opprinnelige fargene er delvis bevart: gull på kalkgrunn, grønn bakgrunn med gullkanter, og klær i rødt og gult.

Pilegrimenes stoppested: Borre kirke

Relieffet viser hva pilegrimene gjorde når de valfartet til Borre kirke. Ved denne steinkirken fra 1100-tallet, viet til St. Olav og St. Nikolas, stanset de på sin ferd fra Sørlandet til Nidaros for å hvile, be og gi gaver ved kirkens hellige kors.

I middelalderen kunne en pilegrimsferd være alt fra en kort dagstur til en lokal helligdom til en lang og strabasiøs reise til Roma, Santiago de Compostela eller Jerusalem. Målet var å besøke steder der helgener hadde levd eller lidd martyrdøden, og hvor deres relikvier ble oppbevart.

Fra katolisisme til reformasjon: Relieffets reise

Etter reformasjonen i 1536 ble pilegrimsreiser offisielt avviklet, men relieffet overlevde. I 1635 ble det omtolket som en minnetavle og innrammet med en dedikasjon til Fredrick Fredricksøn: «Faar Vel Werden med all din Pral, thi Himmerig er nu bleffuen min sal».

Til tross for endringene i kirkens praksis, forble relieffet en viktig påminnelse om Borre kirkes historie som pilegrimsmål. I 1872 ble det overført til Oldsaksamlingen, og i dag forteller det sin historie til nye generasjoner i Historisk museum.

Denne artikkelen bearbeidet fra utstillingens katalog, opprinnelig skrevet av Noëlle L.W. Streeton og Lena Liepe.