Om Santería: Det "ukjente" Cuba

Alle kjenner til Cuba, landet med den heftige dansen og musikken, de verdenskjente sigarene, en fortreffelige rom, den grønnkledte Fidel og den sagnomsuste Che Guevara. Men de færreste kjenner til santería, Cubas versjon av voodoo-religionen. Santería er en levende del av Cuba som styrer hverdagen til mange cubanere, som følger dem fra vugge til grav.

Santería er en cubansk religion med røtter i det vestlige Afrika. Den fulgte med slavene over havet og utviklet seg i møtet med det nye landet og koloniherrenes religion. De troende i santería forholder seg til et panteon med i underkant av tyve guddommer (santos), som hver regjerer over ulike naturelementer og viktige menneskelige kvaliteter. Det finnes derfor guddommer for torden og for seksualitet, for elver og for kjærlighet, for uvær og humørsvingninger.

Santería regnes av de troende som en religion for dagen i dag, en religion som skal hjelpe med små og store problemer de måtte stri med. Det kan være en vanskelig nabo, en forestående eksamen eller en sjalu kjæreste. For at guddommene skal hjelpe, må de troende ofre gaver og mat, arrangere fester og følge en rekke individuelle forbud. Gudene selv oppholder seg i fargerike suppeterriner i de troendes hjem, der hver av gudene har plass i en hylle ofte plassert godt synlig i stuen.

Opprinnelig var santería knyttet til slavenes etterkommere, men stadig flere hvite lar seg også tiltrekke av denne religionen. I tiden etter revolusjonen var religion forbudt på Cuba, noe som betydde at santería måtte utøves i det skjulte. På begynnelsen av 1990-tallet ble det imidlertid igjen religionsfrihet i landet og santería er i dag meget populært og tilstedeværende. En kan møte santería i salsamusikken, i danseshow for turister og hvis en ser nøye etter, i offergaver etterlatt på et av Havannas mange gatehjørner. Og snart også i Historisk Museum midt i Oslo.

Publisert 2. feb. 2021 10:28