En helgen fra vår tid
Hvert år strømmer millioner av mennesker til den lille byen San Giovanni Rotondo i Sør-Italia. Det skyldes ikke en helgengrav fra middelalderen, men den populære og omstridte presten Padre Pio som bodde her fram til sin død i 1968.
Padre Pio ble født i 1887. Allerede som barn var han preget av både en sterk gudstro og mye sykdom. I 1918 fikk han sårmerker (stigmata) på hendene, slik også Frans av Assissi er kjent for. Resten av sitt liv var Padre Pio prest i fransiskaner-klosteret i San Giovanni Rotondo. Her brukte han mye tid på mennesker som oppsøkte ham. Han hørte på skriftemål, skrev brev til de troende og holdt taler på radio. På 1950-tallet grunnla han et moderne sykehus i byen.
Ikke alle trodde på fortellingene om Padre Pios mirakler og helbredelser. Også den offisielle kirken var skeptisk og i noen år fikk han forbud mot å holde gudstjeneste. Padre Pio ble endelig anerkjent i 2002, da pave Johannes Paul II erklærte ham som helgen.
I dag står mennesker tett i tett rundt Padre Pios kiste. Barna holdes så nær inntil den høyt elskede helgenen som mulig. Munkecellen står som den var da Padre Pio døde. Sandalene under senga er kopiert og selges i tusentalls i suvenirbutikkene. Det gjør også hellige oljer og lommetørkler som har vært i berøring med relikvier fra helgenen. De som ikke kan dra på pilegrimsreise til byen, kan klikke seg inn på en radio- eller TV-sending med Padre Pio på Internett.
"Å se det Buddha så"
I mer enn 2000 år har mennesker valfartet til Bodh Gaya i Nord-India. Der, i skyggen av et tre, hadde Gauthama Buddha sin oppvåkning. På samme pilegrimsreise besøker mange Lumbini-lunden, Buddhas fødested ved foten av Himalaya. Et tredje pilegrimsmål er hjorteparken i Sarnath, hvor Buddha begynte å undervise andre om sin lære. Det fjerde av de klassiske pilegrimsmålene er Kusinagara, der Buddha døde og nådde nirvana-tilstanden.
Pilegrimsreiser er ikke en plikt for den som vil følge Buddhas vei mot opplysning og innsikt. Men å vandre i Buddhas fotspor kan likevel være en av metodene for å nå målet. Etter Buddhas død ble rester av hans kropp plassert i runde bygninger kalt stupaer. Verden over oppsøker mennesker stupaer med relikvier fra Buddha og andre store lærere. Et berømt pilegrimsmål er Tanntemplet i Kandy på Sri Lanka, som oppbevarer en av Buddhas tenner.
I det buddhistiske templet på Løvenstad i Akershus ligger en beinsplint fra Buddha. Fredsstupaen på Bjørndal i Oslo er bygget til minne om Dalai Lama og inneholder relikvier fra store læremestre.
Se intervju med pilegrimen Peter Koren
"Welcome to my world"
Musikken strømmer ut av stereoanlegget mens turbussen krysser Elvis Presley boulevard. Gjennom vinduet får passasjerene øye på et hus med hvite søyler. Da tar følelsene overhånd. De er framme ved målet.
Da Elvis Aaron Presley døde i Memphis i 1977, var han verdens mest suksessrike artist. Millioner av mennesker hadde kjøpt platene hans, besøkt konsertene og sett filmene. I 1982 ble dørene til Elvis’ hjem, Graceland, åpnet for publikum. Fansen kan nå få se Elvis’ stue, gullplater og hvite flygel. Men andre etasje, hvor Elvis døde, er stengt etter ønske fra hans familie.
Graceland er i dag en turistmagnet og et nasjonalt kulturminne. Folkehavet minner om valfarten til andre pilegrimsmål. Elvis sin grav ligger i hagen og er overstrødd med blomster. Fansen ønsker å komme så nær som mulig sitt avdøde idol. Å vandre gjennom rommene Elvis bodde i og kanskje få berøre en ting Elvis selv har berørt, er en opplevelse for livet.
Natt til dødsdagen 16. august samles tusenvis til en våkenatt. De bærer levende lys og noen gråter åpenlyst. Unge og gamle forteller om Elvis’ sterke utstråling, men også om hvordan han hjalp mennesker i nød. Han glemte aldri at han kom fra fattige kår.