English version of this page

Felleskap

Pilegrimsfestival skaper fellesskap

Bildet kan inneholde: anlegg, tinning, underholdning, fritid, danse.
Foto: Oslo museum / Anne-Lise Reinsfelt

Hvert år samles tusenvis av tamilske hinduer i Oslo til en ti dagers festival ved templet på Ammerud. En dag bæres gudestatuene i prosesjon til en innsjø hvor de blir badet og stelt. Dette ritualet omskaper Vesletjern i Lillomarka til en hellig innsjø for de troende. 

Pilegrimsreiser til hellige vann og elver er et kjent trekk ved indisk pilegrimstradisjon. Vil Vesletjern bli et pilegrimsmål for hinduer fra inn- og utland en gang i fremtiden?

Hellig og omstridt

Bildet kan inneholde: murstein, gulv, veidekke, vei, murverk.
Foto: Chris Yunker / Flickr

Jerusalem har vært det geografiske og åndelige sentrum i jødenes religion i snart tre tusen år. Tidligere valfartet jøder tre ganger om året til byens tempel for å ofre og be. Den viktigste festen var pesach (påske) til minne om flukten fra Egypt. Etter at templet ble ødelagt av romerne i år 70, flyttet mange jøder til andre deler av Romerriket. Byen var lenge en romersk by. Senere overtok både kristne og muslimske herskere. 

Den vestlige muren rundt Herodes’ tempel står fortsatt. Mange jøder drar dit for å be og for å gråte over jødenes skjebne i historien. Derfor kalles den også for Klagemuren. På selve tempelplassen står i dag Al-Aqsa-moskéen og Klippedomen. Jerusalem er en hellig by også for muslimer. 

Etter 1989 har Øst-Europa åpnet seg for jøder som vil reise tilbake i sin egen historie. Noen vil oppleve landsbyene eller ghettoene deres forfedre forlot i tidligere århundre. Andre ønsker å se gravene til populære rabbier som levde på 1700-1800-tallet. Mange jøder føler det er viktig å ha besøkt en av nazistenes utryddelsesleire fra andre verdenskrig.

Viktige steder i jødenes historie og tro ligger i politisk omstridte områder. Patriarkenes grav hvor Abraham, Isak og Jakob etter tradisjonen er gravlagt, ligger i Hebron utenfor Israels grenser. Graven besøkes av både jøder, muslimer og kristne. Slike felles pilegrimsmål blir ofte trukket inn i politiske konflikter og forsterker stridighetene.

Se intervju med pilegrimen Michael Kohn

Fotballens Mekka

Bildet kan inneholde: bildesign, belysning, interiørdesign, gulv, gulv.
Foto: Ellen Holte, Kulturhistorisk museum

Hver helg valfarter hundrevis av nordmenn til England for å se sitt favorittlag. Fotballpilegrimene kjenner godt til ritualene som venter dem når de kommer frem til målet. Etter at de har landet på flyplassen, følger de en fastlagt løype til bydelen, stadion og klubbmuseet. De helligste stedene er hjemmelagets garderobe, innbytterbenk og tribuneseksjon. 

Kvelden før kampen sitter gjengen på lokale puber og stemningen er på topp. Det snakkes fotball. Nevner du noe annet, vil du ikke få svar, forteller en Liverpool-fan. De har på seg klubbdrakt og skjerf, og fokuserer utelukkende på favorittlaget. Din sosiale status betyr ikke noe her. Du tilhører et stort og likeverdig fellesskap. 

Også fotballfans tar med seg minner hjem fra pilegrimsreisen. Alt fra kampbilletter til modeller av stadionanlegget og spillerdrakter pakkes forsiktig ned i kofferten. Man kunne ha bestilt varene over Internett, men når de er kjøpt på hjemmestadion får de en hellig aura. Heldigst er den som klarer å få med seg en ekte “relikvie”, som en bit av gressmatta eller en spillers autograf. Vel hjemme stiller noen ut effektene på en måte som minner om et alter.

Walk on, walk on 
With hope in your heart
And you’ll never walk alone
You’ll never walk alone

Liverpools hymne følger mange fotballfans gjennom livet og synges i både bryllup og begravelser.

Se intervju med pilegrimen Roar Iost

Publisert 1. feb. 2021 13:16 - Sist endret 26. apr. 2022 15:01