Med takk for hjelpen
I sykdom og livskrise ber mange til Gud om hjelp. Samtidig lover den troende å gi Gud en gave – et synlig tegn på hjelpen de håper å få. Gaven kalles en votivgave og kan ligne på den kroppsdelen hvor man er syk. Gaven kan også gis etter at man er blitt frisk.
På Maria bebudelsesdag den 25. mars valfarter mange til den store kirken Vår frue av Tinos i Egeerhavet. Enkelte pilegrimer kryper de siste metrene før de kan kysse glassplaten som beskytter et maleri av Jomfru Maria. Og som de har lovet, ofrer pilegrimene de medbragte votivgavene til ikonet som har utrettet så mange undre. I gresk-ortodokse kirker henger det derfor mange votivgaver ned fra taket foran ikonet.
Vær hilset, Maria!
Hvert år får den sørfranske fjellbyen Lourdes besøk av fem millioner pilegrimer. De valfarter i håp om hjelp fra St. Bernadette og Jomfru Maria i kampen mot sykdom og kriser. Til jernbanestasjonen kommer tog som er innredet for sengepasienter, mens hoteller i byen er tilrettelagt for pleietrengende. Mennesker i rullestol får komme først i køen til byens hellige vannkilde.
Det var i 1858 den fattige jenta Bernadette fortalte at hun hadde sett en ung kvinne ved en grotte. Kvinnen var kledd i hvitt og blått og ved føttene hennes lå to gylne roser. I hånden holdt hun en rosenkrans, et kjede med perler som mange bruker når de ber. Den mystiske kvinnen avslørte at hun var Jomfru Maria og ba Bernadette drikke fra en vannkilde ved grotten. Da syke senere ble friske av dette vannet, spredte ryktet seg raskt. På tross av skepsis fra den offisielle kirken, begynte troende å valfarte til Lourdes.
I dag er Bernadette Soubirous (1844-1879) offisiell katolsk helgen. Tilstrømningen av pilegrimer til Lourdes minner både om sykevalfarten i middelalderen og moderne masseturisme.
Vår frue av Fatima
Maria med rosenkransen er også knyttet til byen Fatima i Portugal. I 1917 skal hun ha åpenbart seg for tre barn som gjette sauer. En skinnende kvinne minnet dem på å be rosenkransen jevnlig. Fortellinger om helbredelser og mystiske visjoner gjorde at tusenvis av mennesker besøkte høydedraget utenfor Fatima samme år. I 1930 godkjente kirken at åpenbaringene var troverdige. Årlig oppsøker flere millioner pilegrimer Fatima og Rosenkransbasilikaen.
Verdens eldste pilegrimstradisjon
I flere tusen år har hinduer oppsøkt hellige steder ved elver, fjell og templer for å komme nærmere Gud. Et pilegrimsmål kalles tirtha. Det betyr egentlig et sted hvor man kan krysse over en elv, et vadested. Ved pilegrimsmålet møtes mennesker og guder, jord og himmel, død og gjenfødelse.
Noen hinduer valfarter til berømte steder som byen Varanasi ved elven Ganges. Et bad i den hellige elven kan rense sjelen og gi et bedre liv etter gjenfødelsen. Å dø her eller å få sin aske spredt i elven, kan til og med gjøre at mennesket slipper å bli gjenfødt om og om igjen.
Enkelte hinduer er pilegrimer hele livet, på stadig vandring mellom de mange hundre hellige stedene i India. Andre besøker lokale templer og helligdommer. Mange hinduer i Norge foretar slike valfarter i forbindelse med feriereiser til India og Sri Lanka.
I et hindutempel bor det én eller flere guder. En pilegrim besøker gudene i templet, ber til dem og gir dem blomster og gaver. Pilegrimen håper til gjengjeld å få hjelp i dagliglivet til f.eks. å gjøre det godt på skolen eller bli frisk fra en sykdom.
Det moderne transportsystemet har økt muligheten for pilegrimsreiser i India. For noen år siden besøkte hele 60 millioner hinduer pilegrimsfestivalen Kumbh Mela i storbyen Allahabad.