English version of this page

Kolam

Kolam Natima – ablegøyer, sosial kritikk og religiøst rituale?

  • Kolam: maskerade, karneval, fantastisk utseende
  • Natima: dans
Bildet kan inneholde: kunst, tilpasning, musikk instrument, tromme, begivenhet.
Fra Ambalangoda Masks Museum. Foto: Øivind Fuglerud

En Kolam-forestilling er full av absurd overspill og komisk dialog. Folk kjenner seg igjen i situasjonene og skikkelsene som presenteres. Maskedansen Kolam Natima er en kunstform fra sørvestlige Lanka.

Bildet kan inneholde: hodeplagg, kunst, begivenhet, pels.
Fra Ambalangoda Masks Museum. Foto: Øivind Fuglerud

I Kolam ser vi verden gjennom landsbyboernes øyne. Maskene gir liv til skikkelser fra deres dagligliv:

  • landsbylederen, arrogant og hovmodig
  • trommeslageren, fattig og undertrykt
  • muslimen, landsbyens slakter
  • det gamle ekteparet som er redde for demoner og ville dyr
  • soldaten som kommer såret og syk hjem fra krigen mot britene og
  • den frodige unge kvinnen som er gift med en av landsbyens impotente oldinger.

Som tilskuer, i utkanten av handlingen, finner vi kongen. Dette er Maha Sammata, menneskenes første konge. I følge singalesisk folketro står han for den perfekte statsmakt, et gudegitt styresett i harmoni med tilværelsens orden. Den store kongemasken brukes ikke i selve forestillingen. Den betrakter scenene som utspiller seg fra sidelinjen.

Representanter fra den demoniske underverdenen har også viktige roller i kolam. Eksempler på dette er generalen fra demonenes hær, Purnaka, og slangedemonen, Raga Naksha.

Bildet kan inneholde: tekstil, erme, kunst, gjennom, midje.
Fra Ambalangoda Masks Museum. Foto: Øivind Fuglerud

Kolam Natima handler om vanlige menneskers dagligliv. Det komiske og det tragiske avløser hverandre. Handlingen beveger seg innenfor det området av eksistensen menneskene har fått tildelt. Området ligger mellom det guddommelig opphøyde og den demoniske underverdenen.

Masker og mål

Maskene skjæres etter bestemte mål, bevart gjennom muntlige overleveringer i form av vers kalt Ambum Kavi (”treskjærer-vers”). Om Maha Sammathas kongemaske forteller Ambum Kavi:

Maha Sammathas maske er fem viyathas høy. Skuldrene er tre viyatha og tre fingre i bredde. Begge sider av hodet er dekorert med slyngplanter som viser Thiringi Thale. I kronen skjæres en lotus i full blomst.

Fra Ambalangoda Masks Museum. Foto: Øivind Fuglerud

”Viyatha” er en gammel måleenhet tilsvarende lengden av hånden på en voksen mann. ”Thiringi Thale” er et mønster som forestiller sansara, den endeløse rekkken av gjenfødelser som menneskets eksistens er fanget i.

Bildet kan inneholde: hvit, svart, kunst, organisme, skrift.
Maha Sammatha: (1) Menneskets ønske om å unnslippe gjenfødelsen (2) Sansara, rekken av gjenfødelser (3) Buddhas fødsel (4) Thavthisa, himmelriket (5) Nirvana, frigjøringen fra gjenfødelsen

Fra Kulturhistorisk museums skattekammer

Foto: Ann Christine Eek © KHM

I Etnografisk museums festskrift fra hundreårsjubileet i 1957 står det:

Fra Ceylon [Sri Lanka] har også museet en del gjenstander. Bl.a. en liten samling kultusmasker. De fleste av disse ble kjøpt hos Hagenbeck, Hamburg i 1885.

Mange eldre samlinger i etnografiske museer i Europa kom fra private samlere. Driftige menn øynet muligheter for fortjeneste, og skaffet, stilte ut og solgte videre eksotiske gjenstander. Enkelte gikk enda lengre, og importerte og viste fram eksotiske mennesker.

En av de største innenfor denne virksomheten på slutten av 1800-tallet var Carl Hagenbeck, grunnlegger av dyrehagen i Hamburg. Han ønsket å vise dyrehagens dyr "i sine rette omgivelser”. Derfor hentet han også representanter for ulike folkeslag til parken, blant disse en gruppe samer fra Finnmark.   

Vi vet at det hos Hagenbeck i Hamburg fantes et følge av singalesiske kolam-dansere. Muligens stammer maskene i Kulturhistorisk museum fra disse danserne.

Gudenes lek

Tekstene som framføres i Kolam Natima tilhører singalesisk folkediktning. Som innledning til forestillingen framfører fortelleren følgende historie på vers:

Førstedronningen til en stor konge ble gravid og tegn på onde krefter viste seg: Ansiktet hennes ble deformert, brystvortene ble grønne og hun mistet lysten på sunn mat. Så ble hun angrepet av dola-duka, en merkelig lyst gravide kvinner kan rammes av. Hun ønsket å se maskedans. På denne tiden fantes ikke maskedans i landet. Kongens menn var ute av stand til å gi ham råd, og de skalv av frykt i hans nærhet.

Til slutt gikk kongen til sengs uten å spise. Sakra, gudenes konge, fikk medlidenhet med ham. Han sendte guden Vishvakarma til kongen for å løse problemet. Vishvakarma lagde et sett masker. Han plasserte dem i kongens hage sammen med manus til maskeforestillingen.

Neste morgen fant kongens gartner maskene og varslet kongen. Kongen ba sine menn studere teksten og lot deretter oppføre en maskedans. Dronningen var svært fornøyd med framføringen og hennes lyster forsvant.

Bildet kan inneholde: hode, tinning, kunst, tinning, begivenhet.
Fra Ambalangoda Masks Museum. Foto: Øivind Fuglerud

Så følger forestillingen hvor manuset Vishvakarma etterlot i kongens hage framføres. Guden Vishvakarma har siden vært betraktet som treskjærernes beskytter.

Bildet kan inneholde: hvit, virveldyr, stående, skrift, kunst.
”Vishvakarma; kunstenes herre, mesteren av tusen håndverk, gudenes snekker, byggherren for det guddommelige palass, sliperen av alle juveler, den fremste blant praktikere gjennom hvis kunst menneskene lever, en stor og uendelig gud som alle tilber” (Mahabharatha)
Publisert 27. jan. 2021 10:29 - Sist endret 26. apr. 2022 12:00