English version of this page

Mynten som etablerte Norges pengevesen

En enestående mynt: En penning fra overgangen fra vikingtid til middelalderen, omkring år 1050.

Det var kong Harald Hardråde (1015-1066) som sørget for at Norge for første gang fikk et nasjonalt myntvesen. Hans penning ble preget etter én størrelse og standard, og veide 0,9 gram. Ganske raskt ble alle utenlandske mynter erstattet med Haralds egne mynter, og de ble gyldig betalingsmiddel i hele riket.

Motivet på forsiden kalles triqvetra og er et symbol for den kristne treenighet. Baksiden har et kors, slik det var vanlig i andre kristne land. Men Harald valgte også et dypt religiøst motiv på forsiden, hvor vi vanligvis finner et kongeportrett.

Dette er den best bevarte mynten fra Harald Hardrådes tid, og en av svært få vi kan tyde skriften på: HARALD REX NO, «Harald, nordmennenes konge» på forsiden og VLF ON NIDARNE, «Ulf, myntmester på Nidarnes» på baksiden. Foto: Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo / Lill-Ann Chepstow-Lusty.

Funnet i Sarpsborg

I 1852 besluttet bystyret i Sarpsborg å bygge en ny vei gjennom den gamle middelaldervollen St. Olavs voll. Veiarbeiderne oppdaget en myntskatt med 45 mynter fra vikingtiden. Det var her penningen fra Harald Hardrådes tid kom for en dag sammen med én mynt fra Det bysantinske riket, 39 fra Det hellige romerske riket (Tyskland), tre angelsaksiske fra England og én fra Sør-Skandinavia. De utenlandske myntene er preget før Harald Hardråde kom til makten. Derfor kan vi anta at kong Haralds sølvpenning ble preget samme år han ble konge, år 1047.

Publisert 22. sep. 2021 13:38 - Sist endret 24. nov. 2021 13:57

Flere utstillinger

museum

Besøk oss

Se åpningstider, billettpriser, kart og veibeskrivelse, informasjon om tilgjengelighet og fasiliteter.

Planlegg besøket