Det var kong Harald Hardråde (1015-1066) som sørget for at Norge for første gang fikk et nasjonalt myntvesen. Hans penning ble preget etter én størrelse og standard, og veide 0,9 gram. Ganske raskt ble alle utenlandske mynter erstattet med Haralds egne mynter, og de ble gyldig betalingsmiddel i hele riket.
Motivet på forsiden kalles triqvetra og er et symbol for den kristne treenighet. Baksiden har et kors, slik det var vanlig i andre kristne land. Men Harald valgte også et dypt religiøst motiv på forsiden, hvor vi vanligvis finner et kongeportrett.
Funnet i Sarpsborg
I 1852 besluttet bystyret i Sarpsborg å bygge en ny vei gjennom den gamle middelaldervollen St. Olavs voll. Veiarbeiderne oppdaget en myntskatt med 45 mynter fra vikingtiden. Det var her penningen fra Harald Hardrådes tid kom for en dag sammen med én mynt fra Det bysantinske riket, 39 fra Det hellige romerske riket (Tyskland), tre angelsaksiske fra England og én fra Sør-Skandinavia. De utenlandske myntene er preget før Harald Hardråde kom til makten. Derfor kan vi anta at kong Haralds sølvpenning ble preget samme år han ble konge, år 1047.