Pressemelding

”Pilegrimsspor – hellige reiser i fortid og nåtid” åpnet 5. juni i Historisk museum og vil bli stående til påske 2010.

Utstillingen er delt i to, det handler både om pilegrimer i fortid og i nåtid. Prosjektledere for utstillingen er museumslektorene, arkeolog Kathy Elliott og teolog Martin Hager-Saltnes. 

Kathy Elliott, om pilegrimene i middelalderen:

Hvordan var det å være pilegrim i middelalderens Europa? Hvorfor la folk ut på lange pilegrimsferder og hva var de store pilegrimsmålene? Hva tok de med seg på reisen og hvilke minner brakte de med seg hjem? I utstillingen ”Pilegrimsspor” forsøker vi å gi svar på spørsmål som disse. 

Livet i middelalderen kunne være kort og brutalt. Sykdommer, krig og pest herjet og døden var alltid nær. Folk søkte hjelp fra Gud og hans helgener for å slippe unna ondskapen og å få tilgivelse for sine synder. Å vandre til et hellig sted var én måte å komme nærmere Gud på.

Kanskje ikke så rart at folk dro ut på pilegrimsreisesreise til hellige steder for å komme nærmere Gud. Syke valfartet i håp om å bli helbredet, noen dro for å takke Gud for frelse fra sykdom og synd og enkelte var dømt til pilegrimsferd som straff eller bot. 

Vi ønsker velkommen til en sanselig og stemningsfull middelalderverden hvor pilegrimsveiene fører til de store pilegrimsmålene - Jerusalem, Roma, Santiago de Compostela og Nidaros – men også til mindre valfartssteder som Lom og Røldal i Norge. 

Vi møter helgene, bl.a. Olav den Hellige, St. Sunniva, St. Jakob og St. Nikolaus (Santa Claus) og hører deres historier. De ekte gjenstandene, helgenfigurer, relikvier og pilegrimsmerker, fyller utstillingen og gir liv.

”Pilegrimsspor” har skoleelever som viktig målgruppe. Vi har laget en animasjonsfilm om fire historiske pilegrimer som dro på pilegrimsreise på hver sin måte.  Historiene skal formidle både det fromme, det modige og det motsetningsfulle i middelalderens pilegrimsverden. 

Martin Hager-Saltnes, om moderne pilegrimer

Hva bør en utstilling om pilegrimer i dag handle om? Det finnes jo et utall pilegrimsmål og en overflod av bøker, fotografier og suvenirer fra dem. 

Vi valgte å fokusere på mennesker i Norge sine egne erfaringer. Du vil møte en håndfull vanlige kvinner og menn som forteller om en reise som skiller seg fra alle andre reiser de har lagt ut på. Resultatet er et globalt perspektiv på pilegrimsreiser. Oslofolk har en mangeartet religiøs bakgrunn, og det er like naturlig å sjekke inn til Mekka som å knytte på seg fjellstøvlene og ta fatt på pilegrimsleden mot Nidaros. Med et mangfoldig samfunn kommer også store katolske pilegrimsmål nærmere, norsk-filippinere besøker den svarte madonna i Polen, mens norsk-vietnamesere valfarter til Fatima i Portugal.

Samtidig som religion er blitt mindre viktig for mange nordmenn, er det blitt så mye lettere og billigere å reise. Du trenger ikke et helt år for å besøke Varanasi ved Ganges. Derfor overstrømmes pilegrimsmål av besøkende som aldri før. Men folk har varierte motiver for å reise, noen søker Gud, andre sine kulturelle røtter, atter andre ønsker tid for seg selv. 

Er ikke mye av dette egentlig masseturisme? Jo, det også.  Men som utstillingen viser, er ikke skillet mellom turist og pilegrim alltid så skarpt. Forresten reiste også mange av middelalderens pilegrimer i flokk og handlet suvenirer underveis. Eventyrlyst og utferdstrang spilte med, den gang som nå, i tillegg til religiøse motiver.

Må alle pilegrimsreiser egentlig ha noe med religion å gjøre? ”Dette ble min pilegrimsreise,” sier noen etter å ha besøkt Graceland og Elvis Presleys grav. Kanskje en fotballreise til Liverpool fyller noen av de samme menneskelige behovene for opplevelse, tilhørighet og mening som middelalderens massevalfarter til Roma og Santiago de Compostela gjorde? Vi håper utstillingen avslører både overraskende likheter og klare forskjeller mellom verdens pilegrimstradisjoner – både i fortid og nåtid. 

Publisert 1. feb. 2021 11:59