Kongospor

Utstilling i Historisk museum fra 27. april til 18. november 2007.

En idyllisk landsbykro utenfor Sæby i Nordjylland heter Congokroen, mange svenske hjem huser en liten sparebøsse med en negergutt, Kulturhistorisk museum i Oslo har tusener av etnografiske gjenstander fra Kongo – og det var to finner som oppdaget Kongos viktigste kobbergruver.

Tette bånd mellom Norden og Kongo

I begynnelsen av forrige århundre hadde Norden tette bånd til Kongo. I mange tiår symboliserte Kongo hele Afrika for folk i Norden. I dag patruljerer nordiske soldater i Kongo – som de også gjorde i FN-uniform i 1960-årene. De nordiske landene er blitt hjem for mange hundre kongolesere. Våre samfunn og vår historie blir fortsatt vevd sammen. Det er spor overalt. Både her og der.

Kong Leopolds II eiendom

Afrika var offer for europeernes kolonialisering på 1800-tallet, etter at den offisielle slavehandelen var avsluttet. Afrika skulle ”siviliseres”, men utnytting av ressurser og undertrykking av lokalbefolkningen var resultatet. I 1885 annekterte kong Leopold II av Belgia Kongo med støtte fra resten av Europa. Under dekke av å skulle drive drive filantropisk arbeid, ble Kongo drevet som kongens personlige eiendom. Han satte straks i gang en planmessig plyndring av de mest verdifulle naturressursene: elfenben og rågummi. Mange ble brukt som slavearbeidere. Straffereaksjoner var pisking, avkutting av hender, tortur, lemlestelse og drap. Få goder tilkom kongoleserne, men kong Leopold ble etter hvert en av verdens rikeste menn. I 1908 ble kong Leopold II presset til å overføre Kongo til den belgiske stat etter at grusomhetene var avslørt i verdenspressen.

Nordiske sjøfolk

Fra første dag deltok nordiske sjøfolk i koloniseringen av Sentral-Afrika. De første ankom med Stanley i 1879. Siden fulgte hundrevis. I perioden 1879 til 1920 deltok omkring tusen nordiske sjøfolk. Det er de finske, svenske, norske og danske skipskapteiner, styrmenn, maskinister og skipshåndverkere som i virkeligheten muliggjorde belgiernes erobring av Kongo-landet på 1800-tallet. I Kongo tjente sjøfolk to til fire ganger sin normale lønn. Et opphold i tropekolonien var ganske visst livsfarlig, men det ga mulighet for brød på bordet og et spennende eventyr. Sjømennene var vant til det fremmede og ikke ukjent med fare. Frem til 1940-årene arbeidet nordiske sjømenn fortsatt på elva som fagfolk i Belgisk Kongo.

Jurister, leger og misjonærer

En annen stor yrkesgruppe som reiste til Kongo var offiserer. Kravet for å bli opptatt i kong Leopolds private hær, var krigsskolen og fransk-kunnskaper. ”Skandinaviske vervingsagenter annonserte jevnlig i tidsskrifter i hele Norden. Offiserenes oppgaver var å være befalingsmenn for lokale soldater og holde ro og orden på stasjonene. I tillegg hadde de overoppsynet med innkrevingen av naturgummi og elfenben fra lokalbe-folkningen. Det var også andre, mindre grupper som vervet seg til arbeid for kolonien. Norske jurister ble dommere og leger fikk gode lederstillinger. Og misjonærer reiste ned for å frelse folk og bygge skoler og sykehus.

Kongospor

Kongospor viser Nordens relasjoner til Kongo. Utstillingen viser de helt spesielle og utsøkte afrikanske gjenstandene som nesten aldri er utstilt. Den viser gjenstander som er donert til muséene av de som var der. Den viser historien om nordiske sjøfolk, offiserer og misjonærer som kom til Kongo på 1800-tallet. Brev, foto og personlige gjenstander forteller noen av enkelthistoriene til dem som reiste fra Norden.

Vandreutstillingen Kongospor er en samproduksjon mellom

  • Etnografiska Museet i Stockholm/Statens museer för världskultur (EM)
  • Nationalmuseets Etnografiske Samling, København (ES)
  • Riksutställningar, Stockholm
  • Kulturernas Museum i Helsinki (KM)
  • Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo

Produksjonen er blitt til med støtte fra Nordisk Kulturfond

Publisert 26. jan. 2021 11:59 - Sist endret 26. jan. 2021 12:00