English version of this page

Følelser i antikken og Det gamle Egypt

hode av gammel statue

Kom tett på flere tusen år gamle følelser. Vår utstilling viser emosjoner på tvers av tid og rom.

I denne utstillingen finner du utvalgte gjenstander fra museets antikk- og Egypt-samlinger. Hver for seg forteller de en historie knyttet til følelser i sin tid. Men sammen handler de om følelser som har likhetstrekk til ulike tider og steder: kjærlighet og glede, sorg og savn, håp, frykt og ærefrykt.

Utstillingen, som er designet av Snøhetta, er bygget opp rundt et 15 meter langt bord dekket med gjenstander fra Det gamle Egypt, Hellas og Romerriket. Her finner du sarkofager, statuer, byster, relieffer, vaser og andre gjenstander.

Sett deg ned ved bordet, ansikt til ansikt med gjenstandene, og møt dem med alle sansene. Den eldste gjenstanden i utstillingen er en egyptisk trefigur fra ca. 2345 f.Kr, og den seneste en egyptisk kattekiste fra ca. 395 e.Kr.

En reliff, eller en skulptur, av en mor og en liten sønn
Loculus-relieff av mor og sønn. To dødsdatoer er risset inn: 240 og 250 e.Kr. Fra Palmyra i Syria.
En skulptur av hodet til en eldre kvinne
Et portrett av en eldre kvinne fra Beit She’an (Skythopolis), Israel, 200-250 e.Kr.

På langbordet finner du blant annet et vakkert romersk marmorshode som sannsynligvis viser en muse. Den har vært en viktig inspirasjon for utstillingen.  I den greske mytologien var musene hjelperne til guden Apollon. De skulle fremkalle sterke følelser hos kunstnere, og inspirere dem til å skape vidunderlige verker.  

Arven fra antikken er grunnleggende for vestlig kultur. Demokratiet, filosofiske tanker, arkitektur, naturvitenskap, idrettskonkurranser, kunst og kultur ble utviklet hos grekerne.

Sorg og savn etter de døde

I gravkunsten ser vi avtrykk av sorg og savn, men også håp om et liv etter døden. Graver er det rikeste arkeologiske materialet som finnes. Gravgaver, mumier, skjeletter, aske og knokkelrester etter mennesker som en gang har levd fremkaller alvor, tanker og spørsmål om døden. Hvem var de som gravla sine kjære? Sørget de? Hvordan? Innskrifter og andre tekster, bilder og symboler forteller om sorg og savn, men også om minner og kjærlighet. Individer som levde for tusener av år siden, og de som sørget over dem, trer frem fra skyggene og møter oss rundt bordet i utstillingen.

Mezabthâ, datter av Hairan, er blant de avbildede i de unike gravrelieffene fra Palmyra i Syria. På armen hennes hviler barnet hennes, som sannsynligvis døde samtidig med henne i det 2.-3. århundre e.Kr. Palmyra var i romersk tid et viktig handelssentrum i øst, og det var særdeles godt bevart frem til ISIS' terrorhandlinger i 2015.

De viktige følelsene

Det er viktig å rette søkelyset mot følelsers verdi. Kulturhistorisk museum setter antikk- og Egyptsamlingene i sving for å oppmuntre til og delta aktivt i den offentlige samtalen om følelsers betydning i et historisk perspektiv. I historien har medlemmene av forskjellige samfunn delt følelser som har ført til revolusjoner, og kollektive følelser har bidratt til mange kriger. Politikk kan være følelsesladet, og følelser kan manipuleres.

Utstillingen bygger bro over tid og avstand. Den minner oss på at sterke følelser og opplevelser er noe som er felles for alle mennesker.

En åpen og tom mumiekiste med utskjæringer på utsiden og fargerike malerier på innsiden.
Mumiekiste for Ankhsenmut. Kisten stammer fra en berømt flerbruksgrav for Amun-prestene i Teben. Fra Egypt, vestbredden av Luxor. 21. dynasti, ca. 1069-945 f.Kr.
​​​

Fagansvarlig

Marina Prusac Lindhagen, Førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum

Utstillingsdesign

Snøhetta
Publisert 10. nov. 2021 09:35 - Sist endret 14. feb. 2024 13:15

Flere utstillinger

museum

Besøk oss

Se åpningstider, billettpriser, kart og veibeskrivelse, informasjon om tilgjengelighet og fasiliteter.

Planlegg besøket